Hilde Mei Kolberg
Tannlegestudent. Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Bergen. Delt førsteforfatterskap
Infanta Antonipillai
Tannlegestudent. Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Bergen. Delt førsteforfatterskap
Sigbjørn Løes
Avdelingssjef, dr. philos. Kjevekirurgisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus og professor ved Institutt for klinisk odontologi, UiT Norges arktiske universitet.
Torbjørn Ø. Pedersen
Overtannlege, ph.d. Kjevekirurgisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus og førsteamanuensis ved Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Bergen.
Hovedbudskap
Komplikasjoner etter kjevebrudd forekommer hyppig.
Infeksjoner, sensibilitetsendringer og subjektive bittforandringer er de vanligst rapporterte komplikasjonene.
Brudd i tannbærende deler av underkjeven er forbundet med høy risiko for postoperativ infeksjon.
Kjevebrudd er en relativt vanlig skade særlig etter voldshendelser og fall. De fleste kjevebrudd krever operativ behandling. Denne studien belyser forekomsten av komplikasjoner etter behandling av kjevebrudd ved Haukeland universitetssjukehus i perioden 2015 til 2020. Årsakene til kjevebrudd på Vestlandet har vært relativt uendret de siste 30 år. En betydelig andel av pasientene som ble behandlet i tidsperioden opplevde komplikasjoner knyttet til skaden eller behandlingen. Dette er sammenfallende med internasjonal litteratur. I materialet representerte kvinner et klart mindretall av pasientene, men anga noe høyere forekomst av nevrosensoriske forandringer etter behandling sammenlignet med menn. Selvrapportert endring i sambitt er hyppigere oppgitt etter kondylfrakturer, men sannsynligheten for komplikasjoner er størst om man blir utsatt for vold mot tannbærende deler av underkjeven. Pasienter med flere brudd i tannbærende deler av underkjeven har generelt høy risiko for å utvikle postoperativ infeksjon.
Kjevebrudd kan oppstå av ulike årsaker, og vold har i nordiske land historisk sett vært den vanligste skademekanismen [1], men også fall- og trafikkulykker er kjente bidragsytere til kjevekirurgisk intervensjon [2][3][4]. Alkoholkonsum er ofte assosiert med ansiktstraumer uavhengig av skademekanismen [5][6]. De vanligste bruddskadene i ansiktet er nesebrudd, etterfulgt av mandibula- og zygomafrakturer [7]. Forekomsten av komplikasjoner varierer, men brudd i tannbærende del av underkjeven er tradisjonelt forbundet med en høyere risiko for infeksjon sammenlignet med øvrige bruddskader i ansiktet [8]. Endringer i sensorikk, sambitt eller posttraumatisk og postoperativ smerte kan forekomme i varierende grad, avhengig av både skadens omfang og utført behandling. Målet med denne retrospektive studien var å registrere forekomst av komplikasjoner etter behandling av kjevebrudd ved Haukeland universitetssjukehus i perioden 2015-2020, samt registrere karakteristika for disse pasientene og årsakene til kjevebrudd.
Materiale og metode
Inklusjonskriterier
Totalt 161 pasienter behandlet for kjevebrudd ved Kjevekirurgisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus ble inkludert i studien. Pasientene ble identifisert gjennom søk i operasjonsplanleggingprogrammet Orbit (Evry Healthcare Systems AB, Kristianstad, Sverige) filtrert på Kjevekirurgisk avdeling. Frakturer i orbita, zygoma og nese, samt skader behandlet i lokalanestesi ble ekskludert fra studien. Pasienter innlagt ved andre sykehusavdelinger, eksempelvis multitraumepasienter ble også ekskludert. Studien er meldt og godkjent som et kvalitetssikringsprosjekt av personvernombudet for Helse Bergen og det var ikke behov for søknad til regional etisk komite.
Registrerte variabler
Manuell registrering av forhåndsdefinerte variabler ble utført for samtlige inkluderte pasienter fra sykehusets pasientjournal DIPS. Følgende variabler ble registrert: Kjønn, alder, traumemekanisme, generell helsetilstand definert gjennom ASA-klassifisering [9], røykevaner, frakturlokalisasjon, forekomst av postoperativ infeksjon, lokalisasjon av eventuell infeksjon, selvrapportert sensibilitetsutfall etter behandling, selvrapportert følelse av endring i sambitt etter behandling, og selvrapporterte smerter
