Første steg
24.05.2024
Ansatte i barnehagen opplever et stort press utenfra til å bruke programmer som bryter med barnehagens pedagogiske tradisjon.
Barnehager blir utsatt for et betydelig påtrykk utenfra gjennom tilbydere av atferdsprogrammer, språkstimuleringsprogrammer, kartleggingsverktøy, kvalitetsmålingsverktøy og opplegg for selvregulering og følelseshåndtering. Felles for programmene er at de lover en enklere hverdag, og at de er utviklet av fagmiljøer med stor avstand til hverdagslivet i barnehagen. Programmene innebærer «en predefinert standardisering av pedagogiske arbeidsoppgaver» som står «i et motsetningsforhold til den helhetlige, barnesentrerte arbeidsmåten vi kjenner i norsk barnehage» (Børhaug et al., 2018, s. 19). Både programmenes faglige forankring og ideen om at pedagogisk arbeid kan standardiseres og dekontekstualiseres, representerer et brudd med barnehagens pedagogiske tradisjon.
PROGRAMLOGIKK VERSUS PROFESJONSLOGIKK
To motstridende tankesett preger kvalitetsarbeidet i og rundt norske barnehager: på den ene siden programlogikken, der programmene angir både retningen og virkemidlene, og på den andre siden profesjonslogikken, der barnehagens formål angir retningen, og profesjonsutøvere gis tillit og ansvar for å realisere formålet.
Vi kan si at skillelinjene går mellom en programbasert og en kompetansebasert barnehage. I en programbasert barnehage har man tiltro til standardiserte verktøy som - dersom de brukes som foreskrevet - kan sette hvem som helst i stand til å utføre oppgavene som ligger i mandatet. Når det reklameres for programmer som gir enkle og universelle svar på hva som er riktig å gjøre i konkrete situasjoner, vises det nettopp til ansattes usikkerhet og manglende kompetanse. I en kompetansebasert barnehage gis profesjonsutøveren tillit og handlingsrom, slik at han eller hun kan gjøre en god jobb. Å være i stand til å anvende kunnskap og faglig skjønn i stadig nye situasjoner der man ikke på forhånd vet hva utfallet blir, er noe av det som kjennetegner en profesjonsutøver.
Med en forskningsbasert utdanning fra universitet eller høgskole følger også økt forståelse for betydningen av kritikk, og for profesjonsutøverens ansvar for å vurdere enhver påstand om god praksis kritisk. I studier om barnehagelærere med masterutdanning kommer det også fram at mer kunnskap og kompetanse styrker barnehagelæreres evne til å se kritisk på egen praksis, til å verdsette uenighet, og til å formulere faglig fundert kritikk av det som blir forsøkt presset på barnehagen (I
Gå til medietPROGRAMLOGIKK VERSUS PROFESJONSLOGIKK
To motstridende tankesett preger kvalitetsarbeidet i og rundt norske barnehager: på den ene siden programlogikken, der programmene angir både retningen og virkemidlene, og på den andre siden profesjonslogikken, der barnehagens formål angir retningen, og profesjonsutøvere gis tillit og ansvar for å realisere formålet.
Vi kan si at skillelinjene går mellom en programbasert og en kompetansebasert barnehage. I en programbasert barnehage har man tiltro til standardiserte verktøy som - dersom de brukes som foreskrevet - kan sette hvem som helst i stand til å utføre oppgavene som ligger i mandatet. Når det reklameres for programmer som gir enkle og universelle svar på hva som er riktig å gjøre i konkrete situasjoner, vises det nettopp til ansattes usikkerhet og manglende kompetanse. I en kompetansebasert barnehage gis profesjonsutøveren tillit og handlingsrom, slik at han eller hun kan gjøre en god jobb. Å være i stand til å anvende kunnskap og faglig skjønn i stadig nye situasjoner der man ikke på forhånd vet hva utfallet blir, er noe av det som kjennetegner en profesjonsutøver.
Med en forskningsbasert utdanning fra universitet eller høgskole følger også økt forståelse for betydningen av kritikk, og for profesjonsutøverens ansvar for å vurdere enhver påstand om god praksis kritisk. I studier om barnehagelærere med masterutdanning kommer det også fram at mer kunnskap og kompetanse styrker barnehagelæreres evne til å se kritisk på egen praksis, til å verdsette uenighet, og til å formulere faglig fundert kritikk av det som blir forsøkt presset på barnehagen (I
