Arkitektur N
02.03.2022
Produksjonen av den nye utstillingen Arv i Middelaldersalen til Historisk museum viser hvordan utstillingsarkitektur kan sees som fortolkningsramme for hvordan vi forstår vår felles historie.
0D A HENRIK BULL tegnet Historisk museum, som stod ferdig i 1904, var det med intensjon om å lage et skattkammer for nasjonen Norge. Høyden i Middelaldersalen skal angivelig ha blitt bestemt etter dimensjonene på den høyeste stavkirkeportalen som Universitetets Oldsaksamling (nå Kulturhistorisk museum) hadde i sin samling (Hohler 1979: 36).
Midde aldersalen i Historisk museum har siden den gang vært godt kjent blant aktører både i historiefeltet og i arkitekturfeltet. Helt siden museet åpnet dørene, har utstillingsrom 102 vært dedikert til middelalderen som epoke. I vel hundre år har gjenstandene i første etasje vært stilt ut kronologisk, fra steinalder, bronsealder, vikingtid til middelalder, som en vandring gjennom arkeologi fra de nordiske tidsepoker.
Middelaldersalen har skilt seg ut fordi majoriteten av objektene her har vært oldsaker som ikke er funnet i jorden under arkeologiske utgravninger. Salen har vært fylt med store objekter, slik som stavkirkeportaler, kirkeskulpturer og det bemalte kirketaket fra Ål stavkirke, samt gjenstander fra handel og hverdagsliv.
Selve utstillingene har fulgt tidens trender og blitt preget av generelle strømninger, så vel som det personlige engasjement hos fagansvarlige og andre involverte.
Farvel til Fehn. Men i skrivende stund står sal 102 tom, etter at man har demontert utstillingen som har stått oppe i over førti år. Under oppføringen i 1979 var den resultatet av daværende samlingsansvarlig for museets oldsakssamling, Martin Blindheim, sitt faglige konsept og arkitekten Sverre Fehns arkitektoniske løsning for rom og montre.
Blindheim og en gruppe ansatte ved Middelalderavdelingen hadde allerede formulert utstillingens konsept og mål da Fehn ble engasjert til oppdraget. Utstillingen skulle fremheve det typiske, ikke det spesielle. De mest spektakulære gjenstandene fra norsk middelalder skulle fremheves. Gjenstander fra både sekulær og kirkelig historie skulle innlemmes, og gjenstander fra Øst-Norge skulle prioriteres.
Avgrensningene var tydelige den gangen, samtidig som ønsket om å tiltrekke besøkende til museet var klar. Arkitekt Fehn ble hentet inn for å få utstillingen til å skinne. For det formålet spilte han på salens storhet. Lettveggene ble demontert. Maling og dekor, gullpalisader og hvelv i taket ble synliggjort. Fehn la til rette for at den enestående jugendarkitekturen i Historisk museum skulle ramme inn de praktfulle gjenstandene fra fortiden.
Da utstillingen ble demontert høsten 2021 var det en av de lengst stående utstillingene noensinne på Historisk museum.
Det nye oppdraget. Samtidig var prosessen med å skape en ny utstilling allerede godt i gang. Den har fått navnet Arv og denne gangen er Snøhetta utstillingsarkitekt. Forventet åpning er høsten 2022.
Innhentingen av arkitekter til Arv fulgte rutiner og reglement for offentlig anskaffelser. Et eget utstillingsarkitekturoppdrag ble formulert for prosjektet og fem aktører invitert til en anbudskonkurranse. Valget av arkitektkontorer som ble invitert til konkur
Gå til medietMidde aldersalen i Historisk museum har siden den gang vært godt kjent blant aktører både i historiefeltet og i arkitekturfeltet. Helt siden museet åpnet dørene, har utstillingsrom 102 vært dedikert til middelalderen som epoke. I vel hundre år har gjenstandene i første etasje vært stilt ut kronologisk, fra steinalder, bronsealder, vikingtid til middelalder, som en vandring gjennom arkeologi fra de nordiske tidsepoker.
Middelaldersalen har skilt seg ut fordi majoriteten av objektene her har vært oldsaker som ikke er funnet i jorden under arkeologiske utgravninger. Salen har vært fylt med store objekter, slik som stavkirkeportaler, kirkeskulpturer og det bemalte kirketaket fra Ål stavkirke, samt gjenstander fra handel og hverdagsliv.
Selve utstillingene har fulgt tidens trender og blitt preget av generelle strømninger, så vel som det personlige engasjement hos fagansvarlige og andre involverte.
Farvel til Fehn. Men i skrivende stund står sal 102 tom, etter at man har demontert utstillingen som har stått oppe i over førti år. Under oppføringen i 1979 var den resultatet av daværende samlingsansvarlig for museets oldsakssamling, Martin Blindheim, sitt faglige konsept og arkitekten Sverre Fehns arkitektoniske løsning for rom og montre.
Blindheim og en gruppe ansatte ved Middelalderavdelingen hadde allerede formulert utstillingens konsept og mål da Fehn ble engasjert til oppdraget. Utstillingen skulle fremheve det typiske, ikke det spesielle. De mest spektakulære gjenstandene fra norsk middelalder skulle fremheves. Gjenstander fra både sekulær og kirkelig historie skulle innlemmes, og gjenstander fra Øst-Norge skulle prioriteres.
Avgrensningene var tydelige den gangen, samtidig som ønsket om å tiltrekke besøkende til museet var klar. Arkitekt Fehn ble hentet inn for å få utstillingen til å skinne. For det formålet spilte han på salens storhet. Lettveggene ble demontert. Maling og dekor, gullpalisader og hvelv i taket ble synliggjort. Fehn la til rette for at den enestående jugendarkitekturen i Historisk museum skulle ramme inn de praktfulle gjenstandene fra fortiden.
Da utstillingen ble demontert høsten 2021 var det en av de lengst stående utstillingene noensinne på Historisk museum.
Det nye oppdraget. Samtidig var prosessen med å skape en ny utstilling allerede godt i gang. Den har fått navnet Arv og denne gangen er Snøhetta utstillingsarkitekt. Forventet åpning er høsten 2022.
Innhentingen av arkitekter til Arv fulgte rutiner og reglement for offentlig anskaffelser. Et eget utstillingsarkitekturoppdrag ble formulert for prosjektet og fem aktører invitert til en anbudskonkurranse. Valget av arkitektkontorer som ble invitert til konkur
