Dallaire fikk svar fra Annan samme dag, men ingen løfter om flere soldater eller mer materiell slik han hadde bedt om. Heller ikke et utvidet mandat til å beskytte tutsibefolkningen med militær makt. Selv ikke etter at nedslaktingen av tutsiene hadde begynt fikk han det.
Den britiske filmen «Shooting dogs» fra 2005, om de grusomme hendelsene i Rwanda i 1994, skildrer hvordan Dallaires FN-soldater hadde mandat til å skyte på hunder som spiste døde mennesker, men ikke til å skyte på bødlene som gjorde dem til hundemat.
Nesten én million tutsier og moderate hutuer ble massakrert i løpet av de hundre dagene folkemordet varte. Fem tusen FN-soldater kunne utgjort en stor forskjell på utfallet, fastslår Dallaire i sin bok Shake Hands with the Devil: The Failure of Humanity in Rwanda.
«Genocide. Dont forget.»
Jeg besøkte dødsmarkene i Rwanda i 2002. «Genocide. Dont forget» stod det på en av massegravene. Nylig avdøde Kofi Annan bærer et tungt ansvar for FNs unnlatelsessynd i Rwanda. Det må ikke glemmes når vi berømmer hans ellers gode innsats for verdensorganisasjonen.
1990-tallet var tiåret da FN viste seg fra sin verste og beste side. FN ble opprettet etter andre verdenskrig for å hindre krig mellom state
