Optikeren
16.12.2020
Hva skjer når over 800 optikere fra Norden og Nederland må løse en faglig quiz med 15 kasus? Er kompetansenivået innen kliniske vurderinger og beslutninger forskjellig mellom landene?
Det ønsket Specsavers Nord-Europa å finne ut. Som et ledd i individuell e-læring for optikere i regionen, deltok 855 optikere uavhengig av kjedetilknytning i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Nederland i fagquiz med multiple choice-svaralternativer.
Historisk sett har det vært god kontakt mellom optisk bransje i Norden og til dels også i Nederland. Sentrale aktører som har vært med på å forme bransjen organisatorisk har hatt formelle og uformelle kontaktpunkter. Ikke minst har nordiske kjeder som opererer i flere av de nordiske landene bidratt til denne tradisjonen.
Likevel har det vært forskjeller i utdanning og i hvilke rettigheter optikere i de ulike land jobber under. Eksempler er når faget fikk offentlig godkjenning som helsepersonell, når BSc og MSc-nivåer ble innført i utdanningene, hvilke beslutninger man kan ta på eget iniativ uten å rådføre seg med øyelege/ lege, henvisningsrett til lege/øyelege og bruk av diagnostiske midler.
Ser man på den kommersielle delen av bransjen er det også store ulikheter. Det er godt kjent at det er en sterk kultur for at man i Norge tar betalt for synsundersøkelsen, mens man i andre land har en lang tradisjon for å gi rabatt på synsundersøkelsen eller også å ikke ta betalt for denne i det hele tatt. Så kan man spørre seg om dette har noen relevans til hvordan optometri som fagfelt utvikles innen et land eller om dette med økonomi er å regne som en helt separat del fra hvordan faget utvikles. Undertegnede forsøker ikke å komme med noen fasit på dette i denne artikkelen, men je
Gå til medietHistorisk sett har det vært god kontakt mellom optisk bransje i Norden og til dels også i Nederland. Sentrale aktører som har vært med på å forme bransjen organisatorisk har hatt formelle og uformelle kontaktpunkter. Ikke minst har nordiske kjeder som opererer i flere av de nordiske landene bidratt til denne tradisjonen.
Likevel har det vært forskjeller i utdanning og i hvilke rettigheter optikere i de ulike land jobber under. Eksempler er når faget fikk offentlig godkjenning som helsepersonell, når BSc og MSc-nivåer ble innført i utdanningene, hvilke beslutninger man kan ta på eget iniativ uten å rådføre seg med øyelege/ lege, henvisningsrett til lege/øyelege og bruk av diagnostiske midler.
Ser man på den kommersielle delen av bransjen er det også store ulikheter. Det er godt kjent at det er en sterk kultur for at man i Norge tar betalt for synsundersøkelsen, mens man i andre land har en lang tradisjon for å gi rabatt på synsundersøkelsen eller også å ikke ta betalt for denne i det hele tatt. Så kan man spørre seg om dette har noen relevans til hvordan optometri som fagfelt utvikles innen et land eller om dette med økonomi er å regne som en helt separat del fra hvordan faget utvikles. Undertegnede forsøker ikke å komme med noen fasit på dette i denne artikkelen, men je