gjesteskribent
Det mest komplekse system vi kjenner til i universet, er biosfæren - den hinnen av liv som omslutter jordkloden.
Flere titalls millioner arter, et utall varianter, et astronomisk antall individer - som samtlige er genetisk unike, interagerer med hverandre - og med omgivelsene; geologi, vann, luft, sol, temperatur, stråling - på mikronivå, på makronivå - og på alle tenkelige og utenkelige mellomnivåer - over hele kloden, fra øverst i troposfæren til dypt i undergrunnen.
Vi er ikke i nærheten av å forstå dette intrikate nettet av aksjoner, reaksjoner, interaksjoner, avhengighet og gjensidig påvirkning. Ikke i nærheten. Vitenskapens forsøk på å modellere selv de enkleste økosystemer, har brutt sammen under manglende datakraft - for ikke å snakke om forståelse.
Hjernen kan trygt tre til side.
Vil dimme sola
Likevel viser vi hjernen all mulig respekt - og med rette. Vi vegrer oss klokelig fra å lobotomere barn med uartig oppførsel. Fysiske inngrep i hjernen kan føre til uopprettelige og uoverskuelige skader.
NRK kunne den 21. desember med glede og entusiasme gi oss artikkelen Klimafiks: Vil dimme sola.
Ingressen er talende: Amerikanske forskere foreslår ny og rask løsning på global oppvarming som samtidig reparerer ozonlaget. Kvikkfiks! Enkelt og greit!
Forslaget går i korthet ut på å spre støv - kalkstein - i atmosfæren, og på den måten bremse den globale oppvarming.
- Det er sånne ideer vi trenger, kommenterte klimaforskningsleder (og fysiker) Bjørn Hallvard Samset i klimabyrået Cicero. Samset legger til at dimming av sola neppe er nok, dersom FNs klimakrav skal innfris. Vi må også gå aktivt til verks for å trekke CO 2 ut av atmosfæren.
Samsets faglige kollega, klimaforskeren og fysikeren Helene Muri ved UiO, er enig i at dimming med st�
