Fagpressenytt

Magasinet for fagorganiserte var i Finland i fjor sommer for å høre om hva som var blitt oppnådd etter en hel vinter med politiske streiker mot den nye regjeringen. Sommeren 2023 tok Petteri Orpo over, i en koalisjonsregjering der de konservative blant annet hadde med seg ytre høyre-partiet Sannfinnene. Den satte umiddelbart i gang med et «reform»-arbeid Finland ikke hadde sett maken til i moderne tid. I tillegg til vanlige høyretiltak som kutt i trygdesatsene og den slags, var det også en hel strøm av angrep på tilkjempede rettigheter i arbeidslivet. Blant de mest radikale var innskrenkning av streikeretten, i tillegg til svekkelsen av stillingsvernet.
Svaret vi fikk den gangen var enkelt og nedslående. Det som var oppnådd med politiske streikene var - ingenting. Null og niks. Regjeringen firte ikke en tomme.
Så da var det over til plan B: Å forsøke å få disse rettighetene inn i tariffavtalene, der de ikke var fra før. Og å beholde dem der de var det.
Og da måtte det nye streiker til.

UAVGJORT OG TAP
Et av de mest kontroversielle punktene i regjeringens politikk er oppsigelsesvernet. Der det tidligere skulle «tungtveiende» grunner til for å si opp noen, skal det nå bare «relevante» grunner til. Ifølge loven.
- Men vi hadde punktet om «tungtveiende grunner» i tariffavtalen, og det beholdt vi, i tillegg til noen andre rettigheter, sier Mika Häkkinen, leder for organisasjonsenheten i industriforbundet Teollisuusliitto.
Serviceforbundet PAM hadde ikke dette i sine tariffavtaler, og fikk heller ikke forhandlet det inn.
- Og hva som er konsekvensene av det, vet vi ikke før neste år, sier forhandlingssjef Sirpa Leppäkangas.
Næringsmiddelforbundet SEL, derimot, hadde det - og beholdt det. Det meste av oppgjøret ble heller brukt på å beholde et særegent nattille