26. april arrangerte Forskningsrådet et seminar der eksterne innledere var invitert til å komme med innspill.
Viderefører målene
Jesper Simonsen, direktør for Divisjon for samfunn og helse i Forskningsrådet, understreker at policyen i hovedsak blir en videreføring av den Forskningsrådet har i dag.
- Det vil si at vi fortsetter å prioritere arbeidet med kjønnsbalanse. Det innebærer at det skal være like mange kvinner og menn blant forskerne som får midler fra Forskningsrådet. I tillegg vil vi fortsatt jobbe for at forskningen skal inkludere kjønnsperspektiver på alle områder der dette er relevant.
Jesper Simonsen i Forskningsrådet sier for få kvinner søker om forskningsmidler. (Foto: Forskningsrådet)
Ifølge Simonsen har Forskningsrådet blitt bedre til å se på uheldige sider ved søknadsbehandlingen og blant annet sikret kvinner en litt høyere suksessrate enn menn. Dette samsvarer med moderat kjønnskvotering.
- Det er imidlertid altfor få kvinner som søker, så nå gjelder det å få institusjonene til å satse mer på kvinnelige forskere. Her er det et godt stykke igjen før vi er i mål, understreker han.
Les også i Kilden kjønnsforskning.no: Hvordan skal Forskningsrådet integrere kjønn i all forskning?
- Vi vil også unngå strukturell favorisering eller diskriminering når vi lager vilkårene for å få finansiering. Slik kan vi for eksempel unngå at det å ha forsørgeransvar blir en hindring for å søke om forskningsmidler. Når det gjelder arbeidet med å integrere kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon er vi i gang, men det er en lang vei å gå.
Mari Teigen, professor og leder for NORDICORE ved Institutt for samfunnsforskning og Dag Ellingsen, seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstitutte
