Handikapnytt
19.04.2018
Tom Atle Steffensen lever og ånder for faget sitt. Nå bruker han posisjonen som «Den rullende kjøkkensjefen» til å skape et verdensmesterskap i profesjonell kokkekunst for funksjonshemmede.
En varm duft av karri og nybakt brød møter oss i døra hjemme hos Tom Atle Steffensen i Vågsbygd utenfor Kristiansand.
- Jeg har lagd kyllingsuppe til oss. Vi kan spise litt senere, sier han og ruller en kjapp tur ut til kjøkkenet for å sjekke komfyren.
Det er akkurat dette vi hadde håpet da vi med vilje gjorde minst mulig ut av frokosten på Gardermoen før avreise. Det er sibirkulde og snødrev på Sørlandet denne formiddagen. Ingenting kunne passet bedre enn varm kyllingsuppe, tilberedt av en mann som har viet livet sitt til kokkefaget.
Men først, begynnelsen: - Min drøm var å bli kokk. Og som 20-åring ble jeg Norges yngste kjøkkensjef, på Setesdal Motell og Vertshus. Jeg skal si deg vi solgte mat! Det var en fantastisk lærerik tid.
Tom Atle var innom Bolkesjø-hotellene før han 24 år gammel ble kjøkkensjef på Hotel Maritim i Flekkefjord. Et velrennomert og travelt hotell med verdensvante gjester med profesjonelle ærender hos byens allsidige næringsliv.
Dukkerten som endret livet
Tom Atle ga full gass, helt til det samme skjedde med ham som så mange andre i restaurantfaget: Han møtte veggen. Utbrent søkte han jobb som fisker, ombord på H. Østervold, et av de nye fartøyene til Austevold rederi.
- Det tok ikke lang tid før jeg ble avløser i byssa. Og så ballet det på seg. Etter hvert ble jeg stuert om bord, med base på New Zealand.
I 1991 ble han ansatt i Vartdal fiskeriselskap, med base på New Zealand. Han jobbet på flere båter rundt om i verden.
Livet på sjøen varte helt fram til 18. oktober 2000. Fiskebåten lå for anker utenfor Asorene. Det var varmt og stille. Tom Atle hadde lyst på en kjølende dukkert etter en lang dag i byssa. Den dyktige svømmeren og sportsdykkeren hoppet de tolv meterne fra brua og ned i det dype Atlanterhavet.
Men denne gangen gikk det galt. Det var noe med måten han traff vannflaten på. Kompresjonsbruddet i ryggen har gjort ham avhengig av rullestol siden.
Paralympics for kokkefaget
Et fulltids yrkesliv på kjøkkenet måtte også vike, selv om Tom Atle har mulighet til å jobbe så mye han vil hos sin første arbeidsgiver, det som nå heter Setesdal Hotel.
- Jeg har en slags livstidsansettelse der. Når jeg jobber på kjøkkenet, har jeg med meg en assistent. Men det er for mye jeg ikke kan gjøre, så det går ikke i lengden, konstaterer Tom Atle, som fortsatt plages med smerter og andre helseutfordringer etter ulykken for snart 18 år siden.
- Men selv om jeg ikke kan jobbe fullt, har jeg aldri sluppet taket i kokkefaget, konstaterer han.
Derfor har han funnet andre arenaer. Som styremedlem i Kokkenes Mesterlaug på Sørlandet reiser han til kongresser og konferanser i inn- og utland. Ofte er han den eneste rullestolbrukeren på slike
Gå til mediet- Jeg har lagd kyllingsuppe til oss. Vi kan spise litt senere, sier han og ruller en kjapp tur ut til kjøkkenet for å sjekke komfyren.
Det er akkurat dette vi hadde håpet da vi med vilje gjorde minst mulig ut av frokosten på Gardermoen før avreise. Det er sibirkulde og snødrev på Sørlandet denne formiddagen. Ingenting kunne passet bedre enn varm kyllingsuppe, tilberedt av en mann som har viet livet sitt til kokkefaget.
Men først, begynnelsen: - Min drøm var å bli kokk. Og som 20-åring ble jeg Norges yngste kjøkkensjef, på Setesdal Motell og Vertshus. Jeg skal si deg vi solgte mat! Det var en fantastisk lærerik tid.
Tom Atle var innom Bolkesjø-hotellene før han 24 år gammel ble kjøkkensjef på Hotel Maritim i Flekkefjord. Et velrennomert og travelt hotell med verdensvante gjester med profesjonelle ærender hos byens allsidige næringsliv.
Dukkerten som endret livet
Tom Atle ga full gass, helt til det samme skjedde med ham som så mange andre i restaurantfaget: Han møtte veggen. Utbrent søkte han jobb som fisker, ombord på H. Østervold, et av de nye fartøyene til Austevold rederi.
- Det tok ikke lang tid før jeg ble avløser i byssa. Og så ballet det på seg. Etter hvert ble jeg stuert om bord, med base på New Zealand.
I 1991 ble han ansatt i Vartdal fiskeriselskap, med base på New Zealand. Han jobbet på flere båter rundt om i verden.
Livet på sjøen varte helt fram til 18. oktober 2000. Fiskebåten lå for anker utenfor Asorene. Det var varmt og stille. Tom Atle hadde lyst på en kjølende dukkert etter en lang dag i byssa. Den dyktige svømmeren og sportsdykkeren hoppet de tolv meterne fra brua og ned i det dype Atlanterhavet.
Men denne gangen gikk det galt. Det var noe med måten han traff vannflaten på. Kompresjonsbruddet i ryggen har gjort ham avhengig av rullestol siden.
Paralympics for kokkefaget
Et fulltids yrkesliv på kjøkkenet måtte også vike, selv om Tom Atle har mulighet til å jobbe så mye han vil hos sin første arbeidsgiver, det som nå heter Setesdal Hotel.
- Jeg har en slags livstidsansettelse der. Når jeg jobber på kjøkkenet, har jeg med meg en assistent. Men det er for mye jeg ikke kan gjøre, så det går ikke i lengden, konstaterer Tom Atle, som fortsatt plages med smerter og andre helseutfordringer etter ulykken for snart 18 år siden.
- Men selv om jeg ikke kan jobbe fullt, har jeg aldri sluppet taket i kokkefaget, konstaterer han.
Derfor har han funnet andre arenaer. Som styremedlem i Kokkenes Mesterlaug på Sørlandet reiser han til kongresser og konferanser i inn- og utland. Ofte er han den eneste rullestolbrukeren på slike
