Den starter med en omsorgsovertakelse fra barnevernets side; den startet ikke i hjemmet.
Vi ble etter hvert fem barn. Pappa jobbet fulltid skift på fabrikk. Farfar bodde sammen med oss, og var hjemme hele dagen og passet oss barna når pappa og mamma ikke var hjemme.
Mamma var husmor, men «stakk av» i perioder, fordi det var hennes måte å takle sine psykiske problemer på - inkludert veldig sterke angstanfall som følge av skader hun ble påført fordi hun var uekte barn født i 1950, og ble satt bort på grunn av samfunnets moralisme.
Vi hadde dårlig råd, arveklærne passet ikke alltid helt perfekt, håret ble klippet litt skjevt hjemme og ikke av frisør. Men vi hadde mat på bordet, om enn ikke varm middag hver dag.
Vi hadde dårlig råd, arveklærne passet ikke alltid helt perfekt, håret ble klippet litt skjevt hjemme og ikke av frisør. Men vi hadde mat på bordet, om enn ikke varm middag hver dag.
Til høytider ble vi pyntet med bunader og pent tøy, vi var på ferieturer utenlands, vi fikk ny sekk og pennal til skolestart. Vi var trygge og syntes vi hadde et bra liv.
Når mamma var hjemme fungerte hjemmet helt fint. Da pappa i en aleneperiode henvendte seg til sosialkontoret for å få hjelp til å håndtere fem små, full skiftjobb og en aldrende far, ble han henvist til barnevernet. De bestemte at vi skulle få støtte av en kommunal hjemmehjelp til å få orden i huset - uten mamma ble det en del rot. Det viste seg å ikke være sant - damen som kom var ansatt i barnevernet.
I stedet for å hjelpe til med å ordne huset og lage forseggjort middag, rapporterte hun at vi ikke fikk mat. Det var ikke riktig.
I stedet for å hjelpe til med å ordne huset og lage forseggjort middag, rapporterte hun at
