journalist
Det finnes rundt 20 000 forskjellige arter av lav i verden. Nesten 2000 bare i Norge. Så hvorfor skal vi skrive om nettopp skrukkelaven?
En grunn er det latinske navnet, Platismatia norvegica, som kunne gjort den til en nasjonallav. Hvis det ikke var for at det er flere laver som har norvegica, norvegicus eller norvegicum i navnet sitt.
Lav
Lav består av to organismer, en sopp og en alge som lever i symbiose. (Kilde: NDLA)
Det spesielle med skrukkelaven er at den har hatt så mange forskjellige slike navn. I løpet av en 50-årsperiode i forrige århundre ble den omtalt på mer enn ti ulike måter og med nesten like mange forskjellige plasseringer i livets tre.
Hva var det som gikk for seg? Vi ville finne ut hva som skjedde med skrukkelaven og la ut på en tidsreise tilbake i vitenskapshistorien. På veien møtte vi store norske lavforskere, slurvete svensker og finner og - ikke minst - vi fikk ta på selveste ur-skrukkelaven.
På berg og trær, mest langs kysten
Den er ikke verdens mest spektakulære. Les bare beskrivelsen på Wikipedia:
Skrukkelav vokser på berg og trær, mest langs kysten nord til Troms. Den er opptil et par desimeter i diameter, har rynket overside og er grå til gråbrun av farge. Tallus [legemet] er mindre rynket i kantene enn vanlig papirlav.
Skrukkelavens utbredelse på verdensbasis. (Kart: John Pickering, Discover Life/Creative Commons BY-NC 4.0)
- Den heter skrukkelav på norsk på grunn av rynkene på oversiden sammenlignet med slektningen papirlav, sier professor Arve Elvebakk ved UiT Norges arktiske universitet.
Han har selv stått for verdens nordligste funn av arten. I en kløft på yttersiden av en øy aller lengst vest i Tromsø kommune.
- Den ble først beskrevet som Cetraria lacunosa -formen norvegica av Bernt Lynge i 1921, sier Elvebakk.
Fra form til art
Form ligger under art i botanikernes systemer. En art kan deles inn i underarter og varieteter, som igjen kan splittes i flere former. Form er altså nederst på rangstigen.
- Senere ble skrukkelaven løftet opp til artsnivå av svensken G.E. Du Rietz, før det amerikanske ekteparet Culberson lagde en ny slekt, Platismatia, i 1968, sier Elvebakk i en e-post til forskning.no.
Det er kortversjonen av skrukkelavens historie. Men den forteller ikke hvorfor den på veien har blitt omtalt både som Platysma lacunosum norvegica, Cetraria norvegica sorediata og alle de andre navnene.
Fra flere hold blir vi pekt i retning av Einar Timdal, førsteamanuensis ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.
- Det er klart vi kjenner navnets historie, svarer Timdal umiddelbart.
Mest langs kysten, igjen
Registreringer av skrukkelav i Norge etter år 2000. (Kart: Artsdatabanken og GBIF-
