Arkitektnytt
20.03.2018
Fem år etter at Arkitektnytt for første gang skrev om hvordan Kiruna står i fare for å bli slukt av gruvene under byen, har Ingrid Fadnes tatt turen til Nord-Sverige for å finne ut av hvordan man faktisk flytter en by - og hvordan det oppleves for de som bor der.
Lennart Lantto måler med hånden. «Elleve centimeter i døgnet,» sier han. «Det blir førti meter i året.» Han myser mot den skarpe høstsola ut av vinduet på Kiruna rådhus. «Med den farten tar det tre-fire år før sprekken kommer hit.» Han nikker mot gruveberget Kiirunavaara rett forut. Gruveberget er bare toppen av verdens største jernmalmgruve under bakken. Dette er nemlig en gruve som graver nedover, i dype sjakter, forklarer Lennart. I over hundre år har man sprengt og gravd, og nå har man kommet så dypt at grunnen rundt byen har begynt å gi etter. Innsynkninger, farlige hull, ustabilitet, deformeringer i grunnen, og altså en sprekk, truer Kiruna. Byen må flyttes før den raser ned i gruvesjaktene.
FLYTTEPROSESS OG SORGPROSESS
Kiruna ligger i Sveriges nordligste kommune. Her bor det knappe 18 000 mennesker. Det var her, i et hvitt og endeløst landskap, jernmalmgruva ble etablert for over hundre år siden. Byen huset arbeiderne, og gruva var befolkningens andre hjem. De var én og samme organisme. Nå er det slutt. Det gamle Kiruna, med sine klassiske arbeiderboliger fra 1960-tallet, skal jevnes med jorden, og en helt ny by skal bygges. Innen år 2030 skal 3000 boliger rives i byen, og 3500 nye boliger stå klare. Men hvordan bygger man en ny by basert på noe som allerede eksisterer? Hva skal bevares, og hva skal rives? Hvordan er identitet knyttet til sted, og vil den klassiske Kiruna-gruvearbeideren bli en del av det nye Kiruna? Spørsmålene er mange. Eieren av gruva, det helstatlige LKAB, Luossavaara-Kiirunavaara Aktiebolag, jobber sammen med kommunen og lokalbefolkningen. Stadsomvandlingen kaller de det.
Rådhuset, hvor Lennart Lantto arbeider som kultursekretær, er det første offentlige bygget som skal saneres. Det flunkende nye står nesten klart, tre kilometer lenger øst, og litt lenger ned, til en myr som på folkemunne kalles dødens dal.
«Om vi sørger? Visst sørger vi,» sier Lennart. I 40 av sine 64 leveår har Lennart jobbet for kommunen. «Men, det er akkurat som når vi taler i en begravelse for et dødt menneske. Man skal ikke bare sørge for at mennesket er borte, men også glede seg over de årene man har hatt mulighet til å være i dette huset, eller med dette mennesket,» fortsetter han. Lennart kjenner hver krik og krok i rådhuset. Han kan alle historiene, og forteller med detaljrikdom om hvert et kunstverk i bygget - og de er det mange av.
«Dette,» sier Lennart og slår ut med armene, «er folkets sal.» Det åpne rommet, midt i rådhuset, har huset streikemøter, konserter, offisielle middager, og akkurat nå henger en fantomet-utstilling i folkets sal. «Alle skal få si farvel til vårt kjære rådhus i dette siste leveåret,» forteller Lennart.
SVERIGES VAKRESTE OFFENTLIGE BYGNING
I det store rommet midt i rådhuset kan blikket følge kunstverk fra bakkenivå til taket. I 1964 fikk rådhuset Kasper Salin-prisen for Sveriges
vackraste offentliga byggnad, og i 2001 ble bygningen erklært verneverdig for sin bemerkelsesverdige indre arkitektur. Ikke en stol kunne flyttes uten tillatelse. Nå er det opphevet. I 2004 informerte LKAB kommunen offisielt om at sprekken beveger seg ubønnhørlig i retning rådhuset. Til sommeren skal Lennart og resten av de ansatte i kommunen flytte inn i «Krystallen», en hvit, rund og moderne bygning. Lennarts oppgave er å bestemme hvilken k
Gå til medietFLYTTEPROSESS OG SORGPROSESS
Kiruna ligger i Sveriges nordligste kommune. Her bor det knappe 18 000 mennesker. Det var her, i et hvitt og endeløst landskap, jernmalmgruva ble etablert for over hundre år siden. Byen huset arbeiderne, og gruva var befolkningens andre hjem. De var én og samme organisme. Nå er det slutt. Det gamle Kiruna, med sine klassiske arbeiderboliger fra 1960-tallet, skal jevnes med jorden, og en helt ny by skal bygges. Innen år 2030 skal 3000 boliger rives i byen, og 3500 nye boliger stå klare. Men hvordan bygger man en ny by basert på noe som allerede eksisterer? Hva skal bevares, og hva skal rives? Hvordan er identitet knyttet til sted, og vil den klassiske Kiruna-gruvearbeideren bli en del av det nye Kiruna? Spørsmålene er mange. Eieren av gruva, det helstatlige LKAB, Luossavaara-Kiirunavaara Aktiebolag, jobber sammen med kommunen og lokalbefolkningen. Stadsomvandlingen kaller de det.
Rådhuset, hvor Lennart Lantto arbeider som kultursekretær, er det første offentlige bygget som skal saneres. Det flunkende nye står nesten klart, tre kilometer lenger øst, og litt lenger ned, til en myr som på folkemunne kalles dødens dal.
«Om vi sørger? Visst sørger vi,» sier Lennart. I 40 av sine 64 leveår har Lennart jobbet for kommunen. «Men, det er akkurat som når vi taler i en begravelse for et dødt menneske. Man skal ikke bare sørge for at mennesket er borte, men også glede seg over de årene man har hatt mulighet til å være i dette huset, eller med dette mennesket,» fortsetter han. Lennart kjenner hver krik og krok i rådhuset. Han kan alle historiene, og forteller med detaljrikdom om hvert et kunstverk i bygget - og de er det mange av.
«Dette,» sier Lennart og slår ut med armene, «er folkets sal.» Det åpne rommet, midt i rådhuset, har huset streikemøter, konserter, offisielle middager, og akkurat nå henger en fantomet-utstilling i folkets sal. «Alle skal få si farvel til vårt kjære rådhus i dette siste leveåret,» forteller Lennart.
SVERIGES VAKRESTE OFFENTLIGE BYGNING
I det store rommet midt i rådhuset kan blikket følge kunstverk fra bakkenivå til taket. I 1964 fikk rådhuset Kasper Salin-prisen for Sveriges
vackraste offentliga byggnad, og i 2001 ble bygningen erklært verneverdig for sin bemerkelsesverdige indre arkitektur. Ikke en stol kunne flyttes uten tillatelse. Nå er det opphevet. I 2004 informerte LKAB kommunen offisielt om at sprekken beveger seg ubønnhørlig i retning rådhuset. Til sommeren skal Lennart og resten av de ansatte i kommunen flytte inn i «Krystallen», en hvit, rund og moderne bygning. Lennarts oppgave er å bestemme hvilken k


































































































