Arkitektur N
09.12.2016
Etter 50 års vaffelsteking og pengeinnsamling har Knarvik endelig fått sin kirke. Fra konkurranseutkastet er både situasjonen og konstruksjonen endret. Einar Dahle konkluderer med at konseptet har holdt.
For dagens arkitekter er det å tegne en kirke selve drømmeoppgaven. Det var ikke alltid slik: radikale arkitekter i modernismens barndom anså religion som romantisk verdensflukt. Tidsånden hadde frarøvet menneskene rommets og handlingens mystikk.
Etter Eisenacher-Regulativet av 1861, som regulerte utformingen av kirkebygg, skulle protestantiske kirker ha alter mot øst og inngang ved vesttårnet. Kirkerommet skulle være symmetrisk. Det var dette direktivet som førte til at kirker så ut som det vi i dag fremdeles assosierer med kirker, uaktet stil, materiale eller konstruksjon. Også i Norge ble det bygget typekirker i hopetall, men de ble preget av landskapet og lyset på stedet, og unngikk å bli stereotypiske. Lyset og interiørets fargesetting og dekor samt liturgiske møblers utforming og plassering gav den nødvendige romspenning, variasjon og forskjellighet. Men ikke lenge. I det 20. århundre begynte byggingen av kirker som "ikke så ut som kirker". Mange av dem flotte. De var resultat av en konstruktiv, arkitektonisk vilje, men også offer for et utvidet romprogram. I dag utgjør selve kirkerommet mindre enn 25% av totalarealet. Med teknikk og TEK 10 har kostnadene også økt. I våre dager er det et under at det overhode bygges kirker, for kommuneøkonomien er dårlig og den politisk viljen svak. Å bygge er en prioriteringssak. Og vi har sjeldent prioritert så dårlig som i dag. Men det bygges fortsatt kirker, noen nye, andre som erstatning for utidsmessige, små eller nedbrente bygninger.
Stål erstatter tre
Knarvik kyrkje er en ny kirke. Den er formet med kraft og vilje, og den har utstråling. Den har fått priser alt før den er ferdig, for fortsatt står underetasjen uinnredet på grunn av pengemangel. Som et telt har Reiulf Ramstad satt ned teltstenger og strukket teltduken over. Hovedformens grunnriss og selve kirkerommet er begge rektangler. Kirkerommets plangeometri er symmetrisk, mens tverrsnittet er asymmetrisk grunnet "teltstengenes" ulike høyder. Asymmetrien balanseres delvis av lysføringen i snittet med sikt fra hei til hav, men forsterkes samtidig av det sirkulære alterbildets stabile generalitet: rosevinduet av Tor Lindrupsen.
Rei
Gå til medietEtter Eisenacher-Regulativet av 1861, som regulerte utformingen av kirkebygg, skulle protestantiske kirker ha alter mot øst og inngang ved vesttårnet. Kirkerommet skulle være symmetrisk. Det var dette direktivet som førte til at kirker så ut som det vi i dag fremdeles assosierer med kirker, uaktet stil, materiale eller konstruksjon. Også i Norge ble det bygget typekirker i hopetall, men de ble preget av landskapet og lyset på stedet, og unngikk å bli stereotypiske. Lyset og interiørets fargesetting og dekor samt liturgiske møblers utforming og plassering gav den nødvendige romspenning, variasjon og forskjellighet. Men ikke lenge. I det 20. århundre begynte byggingen av kirker som "ikke så ut som kirker". Mange av dem flotte. De var resultat av en konstruktiv, arkitektonisk vilje, men også offer for et utvidet romprogram. I dag utgjør selve kirkerommet mindre enn 25% av totalarealet. Med teknikk og TEK 10 har kostnadene også økt. I våre dager er det et under at det overhode bygges kirker, for kommuneøkonomien er dårlig og den politisk viljen svak. Å bygge er en prioriteringssak. Og vi har sjeldent prioritert så dårlig som i dag. Men det bygges fortsatt kirker, noen nye, andre som erstatning for utidsmessige, små eller nedbrente bygninger.
Stål erstatter tre
Knarvik kyrkje er en ny kirke. Den er formet med kraft og vilje, og den har utstråling. Den har fått priser alt før den er ferdig, for fortsatt står underetasjen uinnredet på grunn av pengemangel. Som et telt har Reiulf Ramstad satt ned teltstenger og strukket teltduken over. Hovedformens grunnriss og selve kirkerommet er begge rektangler. Kirkerommets plangeometri er symmetrisk, mens tverrsnittet er asymmetrisk grunnet "teltstengenes" ulike høyder. Asymmetrien balanseres delvis av lysføringen i snittet med sikt fra hei til hav, men forsterkes samtidig av det sirkulære alterbildets stabile generalitet: rosevinduet av Tor Lindrupsen.
Rei
