Gravplassen
20.06.2019
Ved den vakre Rødvenfjorden i Rauma kommune i Romsdal ligger Rødven kirkested. Her ligger både Rødven stavkirke og Rødven kapell. Rundt stavkirken ligger middelalderkirkegården, og i tilknytning til denne ligger kirkegården fra 1930. Rødven stavkirke er et kirkested fra middelalderen, og er automatisk fredet etter kulturminneloven.
Rødven kirkegård er fortsatt i bruk, og den ble utvidet i 2014. Fra de første tankene rundt utvidelse til ferdigstilling, gikk det ca. 10 år. Gjennom denne artikkelen ønsker vi å fortelle om prosessen, om de spesielle hensyn som måtte tas og krysningspunktene mellom nåtidens behov for flere graver og krav rundt kulturminnevern.
På historisk grunn I Rødven er det funnet spor etter mennesker tilbake til steinalderen. I området ved kirkene ble det tidlig på 1900-tallet funnet mye flint. Flinten stammer trolig fra en steinalderboplass som var her for 5000 år siden. Kirkegården ligger på en rygg i landskapet, og her er det funnet spor etter gårdshus og jordbruk. Disse går tilbake til 500 f. Kr. På den tiden gården ble etablert gikk det et trangt bekkegjel over ryggen. En av forklaringene på navnet Rødven er at det kommer av rauf, ei revne eller en sprekk. Fra jernalderen er det funnet spor etter flere langhus på denne ryggen. Ut fra stolpehullene kan det synes som om noen av husene har vært store, og man antar at det har vært sete for en stormann.
Rødven stavkirke ligger på et kirkested fra middelalderen. Middelalderkirkene er ofte plassert på sentrale og fremtredende steder i landskapet og bevisst formet som landemerke. Middelalderske kirkesteder ligger ofte i landskap med lang tradisjon for bosetting, og som religiøst og sosialt samlingssted. Derfor finner man ofte kulturminner fra ulike tidsperioder i de nære omgivelsene til middelalderkirker. Til sammen viser disse kulturminnene en svært lang tradisjon, utvikling av tro og av samfunnet. De ulike elementene - kirken, kirkegården og andre kulturminner - har derfor verdi både hver for seg som kulturminner og samlet som kulturmiljø.
Rødven stavkirke er av Møretypen. Dette er en enskipet langkirke uten svalganger.
Kirken er bygget rundt år 1300. Men noen av bygningsdelene er eldre, slik som nordportalen fra 1100-tallet og krusifikset fra 1200-tallet. Det kan tyde på at det har vært en eldre kirke på samme sted. Kirken ble bygget om på 1600-tallet, og noen av de utvendige veggstøttene stammer fra denne tiden. Våpenhus og takrytter er fra starten på 1700-tallet. På 1960-tallet ble kirken restaurert, og det ble foretatt utgravninger under kirkebygget. Det ble da funnet stolpehull som kan stamme fra en eldre kirke.
Rundt stavkirken er det kirkegård. En middelalderkirkegård er i seg selv et automatisk fredet kulturminne, og her inngår den i det samlede kulturmiljøet. Rundt stavkirken og kirkegården er det kirkegårdsmur i naturstein. Datering på denne er usikker, men den kan gjenspeile kirkegårdens utstrekning i middelalderen.
Rett over veien for stavkirken ligger Rødven kapell (i dagligtale «nykirken»), den ble tegnet av J. Z. M. Kielland, og oppført i 1907. Kapellet er en enskipet langkirke i tre i stavkirkestil. Den er listeført som særdeles verneverdig. Det er ingen kirkegård rundt «nykirken». Ved innvielsen i 1907, ble stavkirken overtatt av Fortidsminneforeningen, mens kirkegården rundt fortsatt tilhørte soknet.
Området rundt kirkestedet er landbrukslandskap.
Veien mot utvidelse av kirkegården Det ble etter hvert behov for å utvide kirkegården, og de første tankene rundt dette kom tidlig på 2000-tallet. Man ønsket da en utvidelse av kirkegården fra 1930, langs den omtalte landskapsryggen. I 2005 var det samtaler med kommunen om behovsavklaring, planlegging og finansiering. Oppmåling og grunnkjøp ble utført i 2008 - 09, og selve planprosessen startet i 2009.
Målsetningen var en utvidelse av kirkegården med et nytt gravfelt, ny driftsveg og tilkomst til den nye delen av kirkegården, og båndlegging av stavkirken med omliggende middelalderkirkegård og «nykirken» i henhold til kulturminneloven.
Tilkomst til gravplassen skulle ha universell utforming og tilgjengelige parkeringsplasser.
Det var mange hensyn å ta ved endringer i de nære omgivelsene til et kulturminne, og godt planarbeid var vesentlig. I dette arbeidet ble rådgivningsfirma for planleggingstjenester, Plan Friisvold v/Bjarte Friisvold, engasjert av Rauma kirkelige fellesråd. Arbeidet med detaljreguleringsplanen pågikk samtidig med arbeidet med kommunedelplanen for det aktuelle området.
Dette medførte at krav om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven, falt bort.
Naboer og offentlige myndigheter ble varslet med brev, og det kom inn 4 merknader.
Dette var fra Riksantikvaren, Fortidsminneforeningen, Møre og Romsdal fylke og Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Merknadene gikk på sikring av middelalderkirkegården, tilkomst og parkeringsmuligheter for den nye kirkegården, ivaretakelse av naturlandskapet rundt kulturmiljøet og krav om kartlegging av potensielle kulturminner i det planlagte tiltaksområdet. Det var flere befaringer, og disse gikk i stor grad inn mot plassering av ny parkeringsplass.
En ROS-analyse (risiko- og sårbarhetsanalyse) ble gjennomført for å kartlegge uønskede hendelser, årsakssammenheng, sannsynlighet og konsekvenser, samt nødvendige forebyggende tiltak. Gjennom analysen ble de forhold som måtte ivaretas videre avdekket, og nødvendige tiltak beskrevet.
Våren 2011 ble det gjennomført arkeologiske kartlegginger, og utgravingene ble utført i 2012.
Det ble gjort omfattende funn av automatisk fredede kulturminner i to avgrensende områder innenfor den planlagte utvidelsen. Det ene funnet var omfattende, og en utgraving ville bli svært kostnadskrevende. Det andre funnet var av mindre interesse, og det ble derfor søkt dispensasjon fra kulturminneloven for å grave ut disse kulturminnene.
I vurderingen som ble gjort i forbindelse med behandling av reguleringsplanen, ble det vist til de utfordringer man har når man tilpasser nye tiltak inn i en allerede etablert struktur. Særlig når strukturen er sårbar, og har stor kulturhistorisk verdi. Det ble utarbeidet en verneplan og en vedlikeholdsplan for den gamle delen av kirkegården. Det er ulike vernesoner, med ulike krav som skal ivaretas. Der det har vært kontinuerlig bruk av kirkegården, kan den fortsatt benyttes til gravlegging, mens deler som ikke har vært brukt etter 1945 ikke kan benyttes. Det skal fremgå av verneplan og gravplasskart hvilke områder som er fredet og hvilke som kan benyttes.
Området er fortsatt i bruk med samme formål som opprinnelig tenkt, dvs. religionsutøvelse og gravlegging, og med landbruk rundt. Det ble pekt på betydningen av opprettholdelse av områdets samfunnsfunksjon, slik at man gjennom daglig bruk ivaretar stedets identifikasjon.
Daglig bruk vil medføre behov for tekniske og praktiske tiltak som adkomstvei og parkering.
Samtidig må den særegne karakteren og det verneverdige kulturminnet bestå.
Planen ble godkjent av de berørte myndighetene, slik at den kunne fremlegges for kommune og bispedømmeråd. Detaljplan for Rødven kirkegård ble godtatt av Rauma kommune 17. april 2012, og av Møre bispedømmeråd 8.11.2012.
Prosjektgjennomføring og ferdigstillelse Det utførende arbeidet med utvidelsen ble påstartet vinter/ vår 2013. Fellesrådet hadde i planleggingsfasen fokus på materialvalg. Dette var både i forhold til vedlikehold, og av hensyn til kirkegårdens særpreg.
Materialvalget ble naturstein og smijern. Rauma kirkelige fellesråd var byggherre, og utførende entreprenør for oppføring av kirkegårdsmur var Vidar Samseth. Øvrig arbeid ble utført av driftsleder i fellesrådet og ansatte hos kommunegartneren i Rauma.
I forbindelse med arbeidet ble det også utført oppgraderinger av den eksisterende delen av kirkegården.
Dette var nytt trapperekkverk og gjerde i smijern. Smijernsgjerdet ble produsert på et lokalt verksted, og er i samme stil som gjerdet rundt kapellet fra 1907.
Det ble vurdert hva man skulle gjøre med området der det største funnet av kulturminner ble gjort. Etter en samlet vurdering av anslåtte kostnader knyttet til utgravingene, og lav sannsynlighet for at området ville bli frigitt til bruk, ble det besluttet å ikke søke om å få frigitt området. Man måtte dermed finne en annen løsning her. Kulturminnene skulle forbli liggende i jorden, og området skulle bevares urørt. For å synligjøre dette området, ble linjen markert med en hellegang.
Innenfor denne linjen er området ikke frigitt til bruk som graver.
Ved å velge steinheller vil det være enkelt ved gressklipping, og å holde linjen synlig.
Det var planlagt å tilrettelegge for både kistegraver, urnegraver og navnet og anonym minnelund.
På grunn av kulturminnet, ble det færre kistegraver enn først planlagt. Dette er delvis kompensert ved at det er muligheter for dobbel dybde.
Til minnelundene ble det valgt tre enkle steiner av ulik steinsort og ulik farge. «Tro, håp og kjærlighet» ble valgt som tema, og hver stein har ett av disse ordene.
På denne måten har man ivaretatt ulike tros- og livssynshensyn i minnelunden.
Da arbeidet var bekreftet ferdigstilt av Rauma kommune i henhold til reguleringsplanen, ble kirkegården erklært «ferdigstilt i samsvar med de godkjente planene» av Rauma kirkelige fellesråd. Dette gav grunnlaget for godkjenningen fra Møre bispedømmeråd 1.oktober 2014.
Vigsling av kirkegården ble foretatt med en fin seremoni 15. mars 2015.
Det som gjenstår i dag, er noe beplantning. Her er beplantningsplanen nå godkjent, og den fokuserer på stedegne stauder og trær som hører naturlig til i miljøet her.
Erfaringer Det var en lang prosess, og den ble lengre enn først antatt.
Bakgrunnen for det var de hensyn som måtte tas rundt kulturminnet; med utredninger, utgravinger og tillatelser fra mange ulike myndighetsorganer.
For et lite fellesråd er det krevende å forholde seg til så mange aktører, og å håndtere de ulike krav som stilles. Betydningen av tilgjengelig kompetanse er uvurderlig, og også uunnværlig i en slik prosess. Vi vil særlig trekke frem rådgiver i planarbeidet, og det at man har et godt samarbeid med de berørte offentlige etater og andre interessenter. Men man sitter også igjen med mye lærdom og mange erfaringer som kan komme til nytte i andre sammenhenger. Rauma kirkelige fellesråd har ansvar for til sammen 13 kirkegårder/gravplasser og ni kirkebygg, der fem kirker er listeførte. Så kunnskap om arbeid ved og rundt kulturminner er nødvendig.
Vi er godt fornøyde med kirkegården, og har fått mange gode tilbakemeldinger.
Steinhellene vekker nysgjerrigheten til besøkende, og det har nå kommet opp et skilt som gir god informasjon om dette, og om selve kulturminnet.
Ta gjerne turen innom kirkestedet hvis du reiser forbi.
"Målsettingen var en utvidelse av kirkegården med et nytt gravfelt, ny driftsveg og tilkomst til den nye delen av kirkegården."
Prosjektopplysninger
Prosjektnavn:
Oppdragsgiver: Rådgiver:
Antall graver ved eldre kirkegård:
Antall graver ved kirkegårdsutvidelsen:
Areal eldre kirkegård: Areal kirkegårdsutvidelsen:
Totalkostnader:
Rødven kirkegård Rauma kirkelige fellesråd Plan Friisvold
171 graver (kistegraver og urnegraver)
66 kistegraver og 24 urner i minnelunden
2,1 daa 2,2 daa inklusiv verneområdet
Grunnervervelse, prosjektplanlegging og gjennomføring kr 1 500 000,-
Kilder:
• Kulturminnemyndighetenes
utredninger i forbindelse med
prosjektet
• Fortidsminneforeningens
informasjonsskriv om Rødven
stavkirke
• Reguleringsp
Les opprinnelig artikkelPå historisk grunn I Rødven er det funnet spor etter mennesker tilbake til steinalderen. I området ved kirkene ble det tidlig på 1900-tallet funnet mye flint. Flinten stammer trolig fra en steinalderboplass som var her for 5000 år siden. Kirkegården ligger på en rygg i landskapet, og her er det funnet spor etter gårdshus og jordbruk. Disse går tilbake til 500 f. Kr. På den tiden gården ble etablert gikk det et trangt bekkegjel over ryggen. En av forklaringene på navnet Rødven er at det kommer av rauf, ei revne eller en sprekk. Fra jernalderen er det funnet spor etter flere langhus på denne ryggen. Ut fra stolpehullene kan det synes som om noen av husene har vært store, og man antar at det har vært sete for en stormann.
Rødven stavkirke ligger på et kirkested fra middelalderen. Middelalderkirkene er ofte plassert på sentrale og fremtredende steder i landskapet og bevisst formet som landemerke. Middelalderske kirkesteder ligger ofte i landskap med lang tradisjon for bosetting, og som religiøst og sosialt samlingssted. Derfor finner man ofte kulturminner fra ulike tidsperioder i de nære omgivelsene til middelalderkirker. Til sammen viser disse kulturminnene en svært lang tradisjon, utvikling av tro og av samfunnet. De ulike elementene - kirken, kirkegården og andre kulturminner - har derfor verdi både hver for seg som kulturminner og samlet som kulturmiljø.
Rødven stavkirke er av Møretypen. Dette er en enskipet langkirke uten svalganger.
Kirken er bygget rundt år 1300. Men noen av bygningsdelene er eldre, slik som nordportalen fra 1100-tallet og krusifikset fra 1200-tallet. Det kan tyde på at det har vært en eldre kirke på samme sted. Kirken ble bygget om på 1600-tallet, og noen av de utvendige veggstøttene stammer fra denne tiden. Våpenhus og takrytter er fra starten på 1700-tallet. På 1960-tallet ble kirken restaurert, og det ble foretatt utgravninger under kirkebygget. Det ble da funnet stolpehull som kan stamme fra en eldre kirke.
Rundt stavkirken er det kirkegård. En middelalderkirkegård er i seg selv et automatisk fredet kulturminne, og her inngår den i det samlede kulturmiljøet. Rundt stavkirken og kirkegården er det kirkegårdsmur i naturstein. Datering på denne er usikker, men den kan gjenspeile kirkegårdens utstrekning i middelalderen.
Rett over veien for stavkirken ligger Rødven kapell (i dagligtale «nykirken»), den ble tegnet av J. Z. M. Kielland, og oppført i 1907. Kapellet er en enskipet langkirke i tre i stavkirkestil. Den er listeført som særdeles verneverdig. Det er ingen kirkegård rundt «nykirken». Ved innvielsen i 1907, ble stavkirken overtatt av Fortidsminneforeningen, mens kirkegården rundt fortsatt tilhørte soknet.
Området rundt kirkestedet er landbrukslandskap.
Veien mot utvidelse av kirkegården Det ble etter hvert behov for å utvide kirkegården, og de første tankene rundt dette kom tidlig på 2000-tallet. Man ønsket da en utvidelse av kirkegården fra 1930, langs den omtalte landskapsryggen. I 2005 var det samtaler med kommunen om behovsavklaring, planlegging og finansiering. Oppmåling og grunnkjøp ble utført i 2008 - 09, og selve planprosessen startet i 2009.
Målsetningen var en utvidelse av kirkegården med et nytt gravfelt, ny driftsveg og tilkomst til den nye delen av kirkegården, og båndlegging av stavkirken med omliggende middelalderkirkegård og «nykirken» i henhold til kulturminneloven.
Tilkomst til gravplassen skulle ha universell utforming og tilgjengelige parkeringsplasser.
Det var mange hensyn å ta ved endringer i de nære omgivelsene til et kulturminne, og godt planarbeid var vesentlig. I dette arbeidet ble rådgivningsfirma for planleggingstjenester, Plan Friisvold v/Bjarte Friisvold, engasjert av Rauma kirkelige fellesråd. Arbeidet med detaljreguleringsplanen pågikk samtidig med arbeidet med kommunedelplanen for det aktuelle området.
Dette medførte at krav om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven, falt bort.
Naboer og offentlige myndigheter ble varslet med brev, og det kom inn 4 merknader.
Dette var fra Riksantikvaren, Fortidsminneforeningen, Møre og Romsdal fylke og Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Merknadene gikk på sikring av middelalderkirkegården, tilkomst og parkeringsmuligheter for den nye kirkegården, ivaretakelse av naturlandskapet rundt kulturmiljøet og krav om kartlegging av potensielle kulturminner i det planlagte tiltaksområdet. Det var flere befaringer, og disse gikk i stor grad inn mot plassering av ny parkeringsplass.
En ROS-analyse (risiko- og sårbarhetsanalyse) ble gjennomført for å kartlegge uønskede hendelser, årsakssammenheng, sannsynlighet og konsekvenser, samt nødvendige forebyggende tiltak. Gjennom analysen ble de forhold som måtte ivaretas videre avdekket, og nødvendige tiltak beskrevet.
Våren 2011 ble det gjennomført arkeologiske kartlegginger, og utgravingene ble utført i 2012.
Det ble gjort omfattende funn av automatisk fredede kulturminner i to avgrensende områder innenfor den planlagte utvidelsen. Det ene funnet var omfattende, og en utgraving ville bli svært kostnadskrevende. Det andre funnet var av mindre interesse, og det ble derfor søkt dispensasjon fra kulturminneloven for å grave ut disse kulturminnene.
I vurderingen som ble gjort i forbindelse med behandling av reguleringsplanen, ble det vist til de utfordringer man har når man tilpasser nye tiltak inn i en allerede etablert struktur. Særlig når strukturen er sårbar, og har stor kulturhistorisk verdi. Det ble utarbeidet en verneplan og en vedlikeholdsplan for den gamle delen av kirkegården. Det er ulike vernesoner, med ulike krav som skal ivaretas. Der det har vært kontinuerlig bruk av kirkegården, kan den fortsatt benyttes til gravlegging, mens deler som ikke har vært brukt etter 1945 ikke kan benyttes. Det skal fremgå av verneplan og gravplasskart hvilke områder som er fredet og hvilke som kan benyttes.
Området er fortsatt i bruk med samme formål som opprinnelig tenkt, dvs. religionsutøvelse og gravlegging, og med landbruk rundt. Det ble pekt på betydningen av opprettholdelse av områdets samfunnsfunksjon, slik at man gjennom daglig bruk ivaretar stedets identifikasjon.
Daglig bruk vil medføre behov for tekniske og praktiske tiltak som adkomstvei og parkering.
Samtidig må den særegne karakteren og det verneverdige kulturminnet bestå.
Planen ble godkjent av de berørte myndighetene, slik at den kunne fremlegges for kommune og bispedømmeråd. Detaljplan for Rødven kirkegård ble godtatt av Rauma kommune 17. april 2012, og av Møre bispedømmeråd 8.11.2012.
Prosjektgjennomføring og ferdigstillelse Det utførende arbeidet med utvidelsen ble påstartet vinter/ vår 2013. Fellesrådet hadde i planleggingsfasen fokus på materialvalg. Dette var både i forhold til vedlikehold, og av hensyn til kirkegårdens særpreg.
Materialvalget ble naturstein og smijern. Rauma kirkelige fellesråd var byggherre, og utførende entreprenør for oppføring av kirkegårdsmur var Vidar Samseth. Øvrig arbeid ble utført av driftsleder i fellesrådet og ansatte hos kommunegartneren i Rauma.
I forbindelse med arbeidet ble det også utført oppgraderinger av den eksisterende delen av kirkegården.
Dette var nytt trapperekkverk og gjerde i smijern. Smijernsgjerdet ble produsert på et lokalt verksted, og er i samme stil som gjerdet rundt kapellet fra 1907.
Det ble vurdert hva man skulle gjøre med området der det største funnet av kulturminner ble gjort. Etter en samlet vurdering av anslåtte kostnader knyttet til utgravingene, og lav sannsynlighet for at området ville bli frigitt til bruk, ble det besluttet å ikke søke om å få frigitt området. Man måtte dermed finne en annen løsning her. Kulturminnene skulle forbli liggende i jorden, og området skulle bevares urørt. For å synligjøre dette området, ble linjen markert med en hellegang.
Innenfor denne linjen er området ikke frigitt til bruk som graver.
Ved å velge steinheller vil det være enkelt ved gressklipping, og å holde linjen synlig.
Det var planlagt å tilrettelegge for både kistegraver, urnegraver og navnet og anonym minnelund.
På grunn av kulturminnet, ble det færre kistegraver enn først planlagt. Dette er delvis kompensert ved at det er muligheter for dobbel dybde.
Til minnelundene ble det valgt tre enkle steiner av ulik steinsort og ulik farge. «Tro, håp og kjærlighet» ble valgt som tema, og hver stein har ett av disse ordene.
På denne måten har man ivaretatt ulike tros- og livssynshensyn i minnelunden.
Da arbeidet var bekreftet ferdigstilt av Rauma kommune i henhold til reguleringsplanen, ble kirkegården erklært «ferdigstilt i samsvar med de godkjente planene» av Rauma kirkelige fellesråd. Dette gav grunnlaget for godkjenningen fra Møre bispedømmeråd 1.oktober 2014.
Vigsling av kirkegården ble foretatt med en fin seremoni 15. mars 2015.
Det som gjenstår i dag, er noe beplantning. Her er beplantningsplanen nå godkjent, og den fokuserer på stedegne stauder og trær som hører naturlig til i miljøet her.
Erfaringer Det var en lang prosess, og den ble lengre enn først antatt.
Bakgrunnen for det var de hensyn som måtte tas rundt kulturminnet; med utredninger, utgravinger og tillatelser fra mange ulike myndighetsorganer.
For et lite fellesråd er det krevende å forholde seg til så mange aktører, og å håndtere de ulike krav som stilles. Betydningen av tilgjengelig kompetanse er uvurderlig, og også uunnværlig i en slik prosess. Vi vil særlig trekke frem rådgiver i planarbeidet, og det at man har et godt samarbeid med de berørte offentlige etater og andre interessenter. Men man sitter også igjen med mye lærdom og mange erfaringer som kan komme til nytte i andre sammenhenger. Rauma kirkelige fellesråd har ansvar for til sammen 13 kirkegårder/gravplasser og ni kirkebygg, der fem kirker er listeførte. Så kunnskap om arbeid ved og rundt kulturminner er nødvendig.
Vi er godt fornøyde med kirkegården, og har fått mange gode tilbakemeldinger.
Steinhellene vekker nysgjerrigheten til besøkende, og det har nå kommet opp et skilt som gir god informasjon om dette, og om selve kulturminnet.
Ta gjerne turen innom kirkestedet hvis du reiser forbi.
"Målsettingen var en utvidelse av kirkegården med et nytt gravfelt, ny driftsveg og tilkomst til den nye delen av kirkegården."
Prosjektopplysninger
Prosjektnavn:
Oppdragsgiver: Rådgiver:
Antall graver ved eldre kirkegård:
Antall graver ved kirkegårdsutvidelsen:
Areal eldre kirkegård: Areal kirkegårdsutvidelsen:
Totalkostnader:
Rødven kirkegård Rauma kirkelige fellesråd Plan Friisvold
171 graver (kistegraver og urnegraver)
66 kistegraver og 24 urner i minnelunden
2,1 daa 2,2 daa inklusiv verneområdet
Grunnervervelse, prosjektplanlegging og gjennomføring kr 1 500 000,-
Kilder:
• Kulturminnemyndighetenes
utredninger i forbindelse med
prosjektet
• Fortidsminneforeningens
informasjonsskriv om Rødven
stavkirke
• Reguleringsp
