Psykisk helse
21.11.2017
Jeg begynte å arbeide i det som den gangen ble kalt psykiatrien - nå psykisk helsevern - da jeg var 17 år gammel. Jeg begynte med gulvvask på en alderspsykiatrisk avdeling.
Etter hvert steg jeg i gradene til pleieassistent. Det var veldig lærerike år.
En av de mange tingene jeg lærte, var å sette grenser. Som sykehusprestedatter ble jeg innstendig instruert i å aldri snakke med pasientene om tro eller religion. Som om min fars tidligere yrke gjorde meg til misjonær. Jeg ble også grundig formanet om ikke å fortelle noe personlig. Hvis en pasient skulle komme til å spørre om hvor jeg bodde, var det riktige svaret «ikke så veldig langt unna».
I ettertid har jeg lurt mye på hva slags menneskesyn som lå til grunn for slike uttalelser. Trodde de at pasientene ville overfalle meg hjemme? Jeg har senere jobbet på en regional sikkerhetsavdeling, og jeg delte selvsagt ikke ut adressen min på avdelin
Gå til medietEn av de mange tingene jeg lærte, var å sette grenser. Som sykehusprestedatter ble jeg innstendig instruert i å aldri snakke med pasientene om tro eller religion. Som om min fars tidligere yrke gjorde meg til misjonær. Jeg ble også grundig formanet om ikke å fortelle noe personlig. Hvis en pasient skulle komme til å spørre om hvor jeg bodde, var det riktige svaret «ikke så veldig langt unna».
I ettertid har jeg lurt mye på hva slags menneskesyn som lå til grunn for slike uttalelser. Trodde de at pasientene ville overfalle meg hjemme? Jeg har senere jobbet på en regional sikkerhetsavdeling, og jeg delte selvsagt ikke ut adressen min på avdelin