Psykisk helse
19.04.2017
Jeg burde ha visst bedre, selvfølgelig. Men håpet er vanskelig å tøyle der det plutselig stiger fram mellom bakker og berg. Det er dessuten så utrolig sjelden at jeg tar denne T-banen vår, som alltid er i rute for andre, men aldri for meg.
Uansett. Det skulle vise seg at plakaten slett ikke var ny. Men det visste jeg ikke da blikket falt på den: Pass på gæppen, sto det der. Og det gikk en frydefull dirring gjennom hele kroppen. Var det fortsatt håp for humoren i dette landet? Var det sånn at man innimellom, bare en sjelden gang og i veldig liten størrelse, kunne få noe annet ut av Norge enn et nymotens teflon-snikk-snakk og en uendelig strøm av beklagelseskrav dersom man stepper millimeter utenfor allfarvei?
Det er fortsatt håp for dette landet, sa jeg til sjefen da jeg kom p�
