Psykisk helse
19.04.2017
Adrian Pracon lever tilsynelatende godt med minnene om en av de verste massakrene i fredstid. Men hele livet ble snudd på hodet, og han hadde trådt inn i noe han ikke kjente.
- Det er et bilde jeg har funnet tilbake til som ble tatt av en fotograf der ute, og det er akkurat slik jeg husker det. Jeg gir en klem til en av de andre som også hadde vært i Informasjonen, mens en ambulansearbeider tar meg i armen og prøver å få meg inn i en bil. Jeg husker følelsen av at nå kunne jeg ikke lenger være del av det som skjedde videre.
Det fins andre bilder fra Utøya. Men nesten ingen har sett dem. De ble aldri publisert. De var for sterke.
Adrian Pracon trenger ingen bilder. Han har dem i hodet. Hele tiden.
Første bilde: Terroristen går rett forbi Adrian og nærmer seg noen jenter. Plutselig trekker han opp pistolen og skyter dem rett ned.
Andre bilde: Adrian har lagt på svøm mot fastlandet, men skjønner at han ikke vil klare det. Han snur. Det er når han får fast grunn under føttene igjen, at han ser Anders Behring Breivik komme ut av skogen.
- Han roper ut at han skal drepe oss alle, at vi alle skal dø. Så løfter han geværet og begynner å skyte ut i vannet. Han senker geværet, løfter det igjen og sikter på meg. Jeg roper så høyt jeg kan: Nei, ikke skyt! Plutselig snur han og går inn i skogen igjen.
Tredje bilde: Adrian ligger dekket av en jakke nede ved vannet. Han hører skudd og ser hva som skjer med et halvt øye.
- Mange løper ut i vannet og blir skutt i ryggen - noen av dem flere ganger. Jeg holder pusten for ikke å bli oppdaget; prøver å få hjertet til å stoppe. Det banker så høyt, og jeg er redd for at han kan høre det. Det ligger mennesker over alt. Noen spiller døde, men mange er også døde. Han går rundt og skyter folk i hodet for å forsikre seg om at de faktisk er døde.
Deretter - et vanvittig høyt smell med en langvarig pipelyd etterpå. Og noe som kjennes som et knips i ryggen. Det er det siste han merker før han ser massemorderen forsvinne inn i skogen. Adrian er skutt.
En massemorder og hans offer. Hvordan lever man med minnene om en av de verste massakrene i fredstid noen sinne, noe sted?
Å skrape i såret
Tilsynelatende bra. Adrian Pracon er i full gang med en bachelor i freds- og konfliktstudier ved Bjørknes Høysk
Gå til medietDet fins andre bilder fra Utøya. Men nesten ingen har sett dem. De ble aldri publisert. De var for sterke.
Adrian Pracon trenger ingen bilder. Han har dem i hodet. Hele tiden.
Første bilde: Terroristen går rett forbi Adrian og nærmer seg noen jenter. Plutselig trekker han opp pistolen og skyter dem rett ned.
Andre bilde: Adrian har lagt på svøm mot fastlandet, men skjønner at han ikke vil klare det. Han snur. Det er når han får fast grunn under føttene igjen, at han ser Anders Behring Breivik komme ut av skogen.
- Han roper ut at han skal drepe oss alle, at vi alle skal dø. Så løfter han geværet og begynner å skyte ut i vannet. Han senker geværet, løfter det igjen og sikter på meg. Jeg roper så høyt jeg kan: Nei, ikke skyt! Plutselig snur han og går inn i skogen igjen.
Tredje bilde: Adrian ligger dekket av en jakke nede ved vannet. Han hører skudd og ser hva som skjer med et halvt øye.
- Mange løper ut i vannet og blir skutt i ryggen - noen av dem flere ganger. Jeg holder pusten for ikke å bli oppdaget; prøver å få hjertet til å stoppe. Det banker så høyt, og jeg er redd for at han kan høre det. Det ligger mennesker over alt. Noen spiller døde, men mange er også døde. Han går rundt og skyter folk i hodet for å forsikre seg om at de faktisk er døde.
Deretter - et vanvittig høyt smell med en langvarig pipelyd etterpå. Og noe som kjennes som et knips i ryggen. Det er det siste han merker før han ser massemorderen forsvinne inn i skogen. Adrian er skutt.
En massemorder og hans offer. Hvordan lever man med minnene om en av de verste massakrene i fredstid noen sinne, noe sted?
Å skrape i såret
Tilsynelatende bra. Adrian Pracon er i full gang med en bachelor i freds- og konfliktstudier ved Bjørknes Høysk
