- På sikt utjevner pensjonsreformen forskjeller mellom generasjoner. Den gjør det lønnsomt å jobbe lenge, og er nok en viktig grunn til at vi allerede jobber lenger i dag enn for noen år siden. For å opprettholde samme pensjonsnivå som i dag om 20-30 år, må vi jobbe lenger enn i dag, sier Kari Østerud, direktør i Senter for seniorpolitikk (SSP). «Barn og unge er de store vinnerne etter den store pensjonsreformen i 2011», lyder det i en artikkel fra Forskningsrådets program for velferd, aldring og migrasjon (VAM). I tillegg ser det ut til at kvinner vil komme klart bedre ut enn flere fryktet før Norge fikk nytt pensjonssystem. De som vil bli sterkest rammet av de økonomiske tilstramningene i reformen er dem født mellom 1950 og 1975. SSB og ISF har med midler fra forskningsprogrammet for evaluering av pensjonsreformen (EVAPEN) gransket fordelingsvirkningene av reformen. - Sammenlignet med de fleste andre land har Norge nå et pensjonssystem med stor utjevning. Ikke mange andre land har heller klart å få til den samme fleksibiliteten som vi nå har fått i Norge, sier Nils Martin Stølen, pensjonsforsker i SSB, i artikkelen. En betydelig omfordeling Stølen sier det skjer en betydelig omfordeling av penger fordi det er satt et tak på hvor høyt beløp pensjonen i folketrygden skal beregnes ut fra, noe som i 2017 var 7,1 G eller 665.000 kroner. Slik kan det skje en omfordeling fra menn som tjener mye til kvinner som ofte tjener mindre. En annen betydelig overføring skjer gjennom det som før het minstepensjon, og som i det nye systemet heter garantipensjon. Vinnerne i pensjonsreformen Personer født mellom 1975 og 2000 havner i en mellomgruppe. De tjener ifølge artikkelen mer på det nye systemet desto nærmere tusenårsskiftet de er født. - Uten et nytt pensjonssystem, hadde kommende generasjoner måttet betale svært mye for å finansiere det gamle systemet, ifølge Stølen. Mange var også før 2011 bekymret for at det nye pensjonssystemet skulle være mindre kvinnevennlig. ISF-forsker Axel West Pedersen har gjennomført en studie som har sett på 1963-årskullet, det første kullet som får hele folketrygdpensjonen sin etter det nye systemet. - Vi ser at det nye pensjonssystemet har så mange sterke omfordelingsmekanismer at de til sammen nesten oppveier kjønnsforskjellen i livsløpsinntekt mellom kvinner og menn født i 1963, sier West Pedersen i artikkelen.
Extra-info:
