I 2017 ble han intervjuet av seniorpoltikk.no, og uttalte: «- For hver opplagsoppgang kan vi ansette en ny journalist og gjøre noe nytt, som å opprette et nytt lokalkontor. Det gir en god spiral i tillegg til at vi er gode på markedsarbeid». Da hadde han nettopp hatt 60 søkere til én jobb og ansatt en 60-åring. Les hele intervjuet her
Seniorerenes rolle i mediene
Braanen er som ved tidligere intervjuer bevisst og reflektert, både over egen rolle og seniorenes styrker og svakheter. Han påpeker at dyktige seniorer i for stor grad er ute av yrkeslivet, og at dette kan skyldes at fokuset i mange redaksjoner er mer på teknologi enn på innhold. Klassekampen har hatt suksess med fokuset på innhold og å treffe de rette leserne. Dette er til fordel for seniorer med sterk journalistisk kompetanse.
- Hva er seniorenes posisjon i mediene i dag? -Det har vært store endringer i medienes økonomi, og behovet for nedbemanning er ofte løst gjennom å avvikle seniorer, med eller uten sluttpakker. Ved nyansettelser går man ofte etter de yngre, ut fra en tanke om at disse har bedre digital- eller teknisk kompetanse. Man kan gjerne kalle dette en form for «ungdomsromantisering» eller «ungdomsfetisjisme».
-Hvorfor har Klassekampen - og du selv - tenkt annerledes?
-Klassekampen har for det første holdt fast ved papiravisen, og dyrket innholdet. Ikke for å treffe flertallet av befolkningen, det er urealistisk, men for å treffe «de rette leserne». Dette har vist seg å være en vinneroppskrift.
- For det andre: Noen redaktører misforstår oppdraget: De jakter litt for ofte på høyest mulig opplag, flere klikk og annonsekroner, uten å stille seg det viktigste spørsmålet: Hvilke lesere er det vi skal ha? Hva er forholdet til våre egne lesere og egne prosjekter? Måltallene brukes feil. Slik blandes målsettinger og virkemidler.
-Hvilken rolle har seniorene spilt, i en stadig mer høyteknologisk bransje? Braanen resonnerer: -Kanskje seniorer forstår sin egen rolle i samfunns- og arbeidsliv bedre? Målet er jo å gjøre politikere og andre litt klokere. For det andre: Det handler sjelden om alder, men om interessen for godt journalistisk innhold.
-I 2017 sa du «- Det er ikke bare alder som teller når det gjelder teknologi». Kan du utdype hva du mener?
-Digital kompetanse er viktig, men det viktigste er interesse for journalistisk innhold. Seniorene, både i aviser og andre medier, står i en tung journalistisk tradisjon, og det er en styrke. Fokuset på er innhold og journalistisk arbeid. Vi må skille ut behovet for teknologi, oppgaven er å lage innhold. Derfor har vi ingen problemer med å ansette seniorer, sier Braanen, og legger til:
-Andre profesjoner i media, f.eks. typografer, eller i administrasjonen, har tatt i bruk ny teknologi på lik linje med yngre. Ingen problemer.
Image-text:
Bjørgulv Braanen, Klassekampen. Foto: Olav Eikemo
Extra-info:
Fakta
Årets seniorprofil
Prisen gis til virksomheter, organisasjoner eller enkeltpersoner som tilfredsstiller ett av følgende kriterier:
selv framstår som et forbilde for andre seniorer, som en aktiv og attraktiv senior i arbeidslivet. selv har bidratt til å synliggjøre seniorene som en ressurs i arbeidslivet. har bidratt med nye perspektiver på aldring og arbeid, på personalpolitisk arbeid i en virksomhet eller på seniorperspektivet i ledelse. har bidratt til å sette seniorpolitiske tema på dagsordenen til myndigheter, partene i arbeidslivet eller samfunnet for øvrig. har i egen virksomhet innført en forbilledlig seniorpolitikk eller en livsfasepolitikk med et seniorperspektiv.
