Sykepleien
28.05.2021
«Hvorfor i all verden har denne pasienten fått time», tok Bent Håkan Lindberg seg i å tenke som lege på legevakt.
Luftveisinfeksjoner er en vanlig grunn til at pasienter oppsøker legevakt.
- Men i hovedsak er dette infeksjoner som går over av seg selv, og som egentlig ikke trenger tilsyn av lege.
Det sier Bent Håkan Lindberg, overlege på Hedmarken interkommunale legevakt på Hamar og stipendiat ved Antibiotikasenteret for primærmedisin.
Han har selv sittet med pasienter på legevakten og tenkt: Hvorfor i all verden har denne pasienten fått time?
Da han begynte å forske på antibiotikabruk, ledet det spørsmålet ham til legevaktsykepleierne.
SYKEPLEIERE SVARER
De fleste norske legevakter baserer seg på at man ringer inn og får snakke med en sykepleier. Legevaktsykepleieren bestemmer hvem som skal komme fysisk til legevakten og ikke, og fungerer som en slags portvokter.
23 prosent av henvendelsene, en av fire, håndterer sykepleierne alene, ifølge forsking fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Det vil si at de gir råd og veiledning over telefon, og at innringer ikke fysisk kommer til legevakt.
Men 77 prosent, tre av fire, kommer til legevakt og får konsultasjon med lege. Blant disse har en del luftveisinfeksjoner som er såkalt selvbegrensende: De går over av seg selv.
Likevel går en stor del av antibiotikaen som skrives ut i primærhelsetjenesten, til å behandle luftveisinfeksjoner.
I en tidligere studie har Lindberg og kolleger vist at det skrives ut mer antibiotika på travle vakter, og at travle vakter er en selvstendig forklaringsvariabel for forskrivning, uavhengig av diagnoser og andre variabler de la inn i analysen.
- Når det er travelt, blir det mindre tid til å forklare sammenhenger og litt lettere å gå for de enklere løsningene, som føles trygge. Det kan jeg kjenne meg igjen i, sier han.
KALLER SEG SERVICEYTERE
På legevakt er sykepleierne m
Gå til mediet- Men i hovedsak er dette infeksjoner som går over av seg selv, og som egentlig ikke trenger tilsyn av lege.
Det sier Bent Håkan Lindberg, overlege på Hedmarken interkommunale legevakt på Hamar og stipendiat ved Antibiotikasenteret for primærmedisin.
Han har selv sittet med pasienter på legevakten og tenkt: Hvorfor i all verden har denne pasienten fått time?
Da han begynte å forske på antibiotikabruk, ledet det spørsmålet ham til legevaktsykepleierne.
SYKEPLEIERE SVARER
De fleste norske legevakter baserer seg på at man ringer inn og får snakke med en sykepleier. Legevaktsykepleieren bestemmer hvem som skal komme fysisk til legevakten og ikke, og fungerer som en slags portvokter.
23 prosent av henvendelsene, en av fire, håndterer sykepleierne alene, ifølge forsking fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Det vil si at de gir råd og veiledning over telefon, og at innringer ikke fysisk kommer til legevakt.
Men 77 prosent, tre av fire, kommer til legevakt og får konsultasjon med lege. Blant disse har en del luftveisinfeksjoner som er såkalt selvbegrensende: De går over av seg selv.
Likevel går en stor del av antibiotikaen som skrives ut i primærhelsetjenesten, til å behandle luftveisinfeksjoner.
I en tidligere studie har Lindberg og kolleger vist at det skrives ut mer antibiotika på travle vakter, og at travle vakter er en selvstendig forklaringsvariabel for forskrivning, uavhengig av diagnoser og andre variabler de la inn i analysen.
- Når det er travelt, blir det mindre tid til å forklare sammenhenger og litt lettere å gå for de enklere løsningene, som føles trygge. Det kan jeg kjenne meg igjen i, sier han.
KALLER SEG SERVICEYTERE
På legevakt er sykepleierne m
