Helsefagarbeideren
25.05.2020
Det blir stadig flere eldre i Norge, og hvordan skal vi ta vare på dem? Filosof er kritisk til troen på at teknologi kan løse utfordringene innen eldreomsorgen.
- Det har vært en god utvikling på velferdsteknologifeltet de siste fire-fem årene, men det er et uheldig fokus på dingser, sier Erik Thorstensen ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet, som forsker på velferdsteknologi.
Han stiller seg for eksempel spørrende til om GPS vil løse alle problemer for demente pasienter.
- Ernas ønske om at alle demente skal få tilbud om GPS er et eksempel på et slikt uheldig fokus på dingser. Det er basert på en forestilling om at alle personer med demens er rolige, beherskede og kan orientere seg i trafikken. Folk blir redde om de går seg bort, og redningsaksjoner er dyre, men GPS er ikke alltid svaret.
Som eneste middel vil den heller ikke hjelpe mot ensomhet og angst.
- Det er flere fordeler, fortsetter han, som at pårørende kan delta, og at de kan føle seg roligere når de vet at de får alarm om noe er galt. Men hvordan følger du med på om de som har GPS er friske nok til å nyttiggjøre seg den? Klarer de å lade den, tar de den på, skjønner de trafikk?
Hva er det vi egentlig ønsker å oppnå? Det er all mulig grunn til å ønske bedre løsninger i hjemmene til folk, men hvordan skal vi vurdere om en ny teknologi er god eller ikke? spør han i sin avhandling
«Responsible Assessments: Frameworks for a Value-Based Governance of Assistive Technologies».
Thorstensen har nylig tatt doktorgrad på etiske vurderinger av velferdsteknologi ved Senter for profesjonsstudier ved OsloMet, og et hovedspørsmål i hans avhandling er hvordan utviklingen av slik teknologi kan styres på en an
Gå til medietHan stiller seg for eksempel spørrende til om GPS vil løse alle problemer for demente pasienter.
- Ernas ønske om at alle demente skal få tilbud om GPS er et eksempel på et slikt uheldig fokus på dingser. Det er basert på en forestilling om at alle personer med demens er rolige, beherskede og kan orientere seg i trafikken. Folk blir redde om de går seg bort, og redningsaksjoner er dyre, men GPS er ikke alltid svaret.
Som eneste middel vil den heller ikke hjelpe mot ensomhet og angst.
- Det er flere fordeler, fortsetter han, som at pårørende kan delta, og at de kan føle seg roligere når de vet at de får alarm om noe er galt. Men hvordan følger du med på om de som har GPS er friske nok til å nyttiggjøre seg den? Klarer de å lade den, tar de den på, skjønner de trafikk?
Hva er det vi egentlig ønsker å oppnå? Det er all mulig grunn til å ønske bedre løsninger i hjemmene til folk, men hvordan skal vi vurdere om en ny teknologi er god eller ikke? spør han i sin avhandling
«Responsible Assessments: Frameworks for a Value-Based Governance of Assistive Technologies».
Thorstensen har nylig tatt doktorgrad på etiske vurderinger av velferdsteknologi ved Senter for profesjonsstudier ved OsloMet, og et hovedspørsmål i hans avhandling er hvordan utviklingen av slik teknologi kan styres på en an
