BUSKAP
26.02.2021
Med økt fokus på bedre kvalitet og høge avlinger i grovfôrproduksjonen er det lett å tenke at tilførsel av mer gjødsel vil kunne bidra til høgere avlinger i eng. Det er imidlertid en del grunnleggende elementer som må være på plass før en kan hente gevinsten av ekstra tilført gjødsel.
Det er altfor mye eng i Norge som har for lav pH. Det å ikke kalke blir fort en salderingspost i ei travel våronn; for noen er det viktigere å få frøet i jorda fort enn å også prioritere at det pløyde arealet bør kalkes. Det å vente på entreprenør oppleves som bortkastet tid når man er stressa for å bli ferdig med våronna. Areal som ligger lenge før det blir snudd lider også av at det blir kalka for lite og for sjelden.
Tynn eng og mye ugras
I tabellen illustreres det hvilken pH de ulike grasartene trives best under. Ved for lav (eller for høg) pH vil ikke de viktigste artene i enga trives. Kalking av sur jord vil føre til en positiv forandring i den botaniske sammensetningen i enga/beitet. Ugras som høymole vil trives dårligere, mens de mest vanlige sådde engartene som engsvingel, timotei og kløver vil trives bedre. Ved å legge forholdene til rette for de planteartene som er sådd, hindrer man dermed at ugraset får gode vekstforhold. De fleste grasartene greier seg ved en pH ned mot 5,8, mens engbelgvekster (kløver og luserne) foretrekker at pH er 6 eller høyere. Raigras trives for eksempel best i pH-intervallet 6,3 - 6,8.
Vi i NLR har mange henvendelser hver vår med spørsmål om hvorfor enga har blitt «tynn», både kløver og timotei ser ut til å ha forsvunnet. Det er mange årsaker til et ei eng blir «tynn», men et godt
Gå til medietTynn eng og mye ugras
I tabellen illustreres det hvilken pH de ulike grasartene trives best under. Ved for lav (eller for høg) pH vil ikke de viktigste artene i enga trives. Kalking av sur jord vil føre til en positiv forandring i den botaniske sammensetningen i enga/beitet. Ugras som høymole vil trives dårligere, mens de mest vanlige sådde engartene som engsvingel, timotei og kløver vil trives bedre. Ved å legge forholdene til rette for de planteartene som er sådd, hindrer man dermed at ugraset får gode vekstforhold. De fleste grasartene greier seg ved en pH ned mot 5,8, mens engbelgvekster (kløver og luserne) foretrekker at pH er 6 eller høyere. Raigras trives for eksempel best i pH-intervallet 6,3 - 6,8.
Vi i NLR har mange henvendelser hver vår med spørsmål om hvorfor enga har blitt «tynn», både kløver og timotei ser ut til å ha forsvunnet. Det er mange årsaker til et ei eng blir «tynn», men et godt
