Fagpressenytt

Sterke forbund i LO burde akseptere litt justeringer inn i ordningen vi har for lønnsdannelse, frontfagsmodellen.
Kalle Moene er nydusjet etter dagens timelange løpetur, og håret står igjen til værs. Bergenseren snakker mens han åpner vinduet på gløtt på kontoret i 12. etasje i SV-bygget på Blindern, og setter seg på den ergonomiske kontorstolen.

- UVILJE TIL Å DISKUTERE ALTERNATIVER
Årets lønnsoppgjør er i full gang med brudd, mekling og nye forhandlinger. Det går ikke uberørt forbi for en professor emeritus i økonomi ved Universitetet i Oslo.
Moene synes LO-familien og politikkens venstreside må være mer åpne for nye ideer. Han synes samtalene nå er for forutsigbare - det er politisk trygt, men øker ikke oppslutningen. Drømmen er diskusjoner om nye økonomiske løsninger for fellesskapet.
- Min kritikk her er at uviljen til å diskutere alternativer har tiltatt over tid. Det er veldig vanskelig. Sosialdemokratiet og venstresiden var før et verksted for nye ideer, nå har dette blitt et stivnet sted der nye ideer vanskelig vinner fram, mener han.
- Ord politikere på venstresiden elsker mest er «forutsigbart», «trygt» og «skikkelige prosesser». Det begrenser mulighetene. Det er kanskje trygt, men se hva det gjør med oppslutningen.
I forkant av også årets oppgjør har det dreid seg mye om dyrtid og reallønnsvekst, altså økt kjøpekraft. Moene er sikker på at det ender slik for alle. I alle fall nesten alle.
- Det kan ikke LO og andre kompromisse på. Det ville være å tape ansikt.

- JEG KALLER DET Å BRUKE HODET
Lenge har debatten berørt også frontfagsmodellen. Kort fortalt innebærer den at konkurranseutsatt industri skal forhandle først. Resultatet her blir en norm for senere oppgjør. Inn i dette systemet mener noen grupper at de seiler akterut.
På veggtavla inne på kontoret har Moene og en kollega tegnet frontfagsmodellen i matematiske formler.