Advokatbladet
27.07.2023
I isolasjonssaker tolker Kriminalomsorgens jurister loven på en måte som er lojal til fengslene og ikke til lovgivers vilje, skriver Bjørn Winquist i Jussbuss i dette innlegget.
For ett år siden ble vi i Jussbuss ringt opp av en fortvilet ung mann i fengsel. Han var utelukket fra fellesskap med de andre innsatte og hadde blitt plassert i en isolasjonscelle på sin fjerde uke.
Les merDette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.
De første to ukene satt han isolert fordi de ansatte skulle oppklare en hendelse som fant sted i fengselet. De to neste ukene satt han isolert fordi det ikke var mulig å finne en celle med plass til ham.
Det var altså ikke den innsattes atferd som var grunn til at han ble innesperret alene i en trang celle opptil 23 timer i døgnet, men treghet og plassmangel fra fengselets side.
På vegne av den innsatte klagde vi på behandlingen fra fengselet. Rundene som fulgte, tydeliggjorde en skremmende og åpenbar mangel på juridisk kompetanse i Kriminalomsorgen.
- Fantes ikke hjemmel
I klagen var hovedargumentet vårt at det ikke fantes rettslig hjemmel til å drive lan
