Advokatbladet
22.02.2017
I stadig større grad oppdager omverdenen hvor underfinansiert den juridiske forskningen er i dagens Norge. Sammenlignet med samfunnsfagene står ikke rettsvitenskapen rustet til å besvare samfunnsutfordringer med ny juridisk forskning i større skala.
Og fakultetene har ingen mulighet til å bedre studiekvaliteten på linje med de andre fakultetene.
Og grunnen er historisk: Arven fra den tid da det ennå var mulig å si at jusstudiet bare trengte et bibliotek og en eksamensordning.
De siste tiårenes veldige rettsliggjøringsprosesser, rettslige internasjonaliseringer og langt skarpere tendenser til rettslig spesialisering, har satt juridisk forskning i en ny stilling. Samfunnet har i dag et stort og voksende behov for juridisk forskning, men de juridiske fakultetene kan ikke levere slik de burde. Denne situasjonen bør oppta alle i det norske rettssamfunnet, og til sist også de politiske myndigheter.
Det er tre hovedgrunner til at de juridiske fakultetene står i denne stillingene.
Først kommer de sjokkerende forholdstallene mellom studenter og lærere i master i rettsvitenskap ved de tre fakultetene. I Oslo er tallet 1 lærer pr. 57 studenter - intet annet
