Josef Moradi befinner seg ulovlig i Norge. Tidligere i år trodde Oslo tingrett på at afghaneren er ateist, men retten avviste likevel søknaden om asyl i Norge. Asylsøknaden ble først avslått av UDI, deretter i Utlendingsnemda, før han altså i vinter tok saken til retten.
I Afghanistan er det dødsstraff for apostasi, frafall fra religion. Rettens begrunnelse for at han likevel fikk avslag var imidlertid at det skal være mulig for frafalne å leve Afghanistans hovedstad Kabul.
- De sier jeg kan være der, og følge de muslimske ritualene. Men jeg hater det. Det er som et fengsel for meg, sier Moradi oppgitt, på tilnærmet perfekt mer eller mindre selvlært norsk.
EN MULIG DØDSDOM
Han mener retten i beste fall dømmer ham til å oppgi både sin religionsfrihet og sin ytringsfrihet, dersom han ikke får bli i Norge. I praksis frykter han at det vil være en dødsdom. Han forteller at det også i hjemlandet er kjent at han er ateist. Og familien er strengt troende, et par fettere er til og med tilknyttet den fundamentalistiske Taliban- bevegelsen i landet. En gruppe han stiftet brutalt bekjentskap med før han dro derfra og over grensen til Iran som 17-åring. Deler av en finger ble kuttet av, til skrekk og advarsel, for å ha stilt spørsmål ved den rette lære.
Dette var imidlertid ikke første gang han gjestet nabolandet. Faren bodde i Iran da Moradi var barn, og sammen med moren flyttet han og søsknene etter da han var rundt ni år. Familien vendte kort tid etter tilbake til hans barndoms landsby i Nord-Afghanistan, da faren forsvant inn i smuglervirksomhet.
- Jeg hadde en veldig vanskelig oppvekst. Men det var også en... advantage, han leter etter det norske ordet, og lander på «fordel». Fordelen var at fravær av far gjorde ham fri til å kunne bli den ateistiske mannen han har blitt.
- Jeg hadde ingen far som kunne sprøyte meg full med streng oppdragelse. Jeg fikk være for meg selv. Situasjonen var en annen for søstere
