NJF-magasinet
31.01.2024
De sto ved Poltava da hun gikk av toget. I en måned hadde togvertinnen fraktet flyktninger. Nå ville Alla Pavlivna Zaitseva hjem til huset sitt. Der var mannen og barna omringet av russiske soldater.
Hun hadde kontakt med dem på telefon. De kom seg ikke ut. Selv hadde hun vært på jobb da invasjonen kom 24. februar i fjor. Togsettet hennes ble rekvirert til å frakte landsmenn ut.
Sin egen familie kunne hun ikke hjelpe. Hun var utslitt og redd etter tre ukers jobb uten pause. Men sjefen ville ikke la henne gå.
En kald dag i mars i fjor sto passasjertoget på perrongen ved Poltava. De ansatte tok et lagbilde av seg selv. De var stolte av redningsaksjonen. Så bare dro hun. Hun fant en bil og haiket hjemover.
Kaffe i bakerste vogn
Ettermiddagsekspressen 750 fra Lviv til Kyiv tumler gjennom grått novemberlandskap. Mer enn halvannet år har gått. Alla Pavlivna Zaitseva (45) er tilbake på jobb. Hun har hengt en pose filterkaffe i glasset, med to papp-ører stukket over kanten. Hun har helt over glohett vann. Så har hun plassert glasset inn i en nydelig metall-holder med selskapets emblem - og servert drikken til en kunde i kupé nummer fire. Han har betalt sju kroner kontant. Nå ler hun.
- Hvis jeg en gang blir pensjonist, så skal j
Les opprinnelig artikkelSin egen familie kunne hun ikke hjelpe. Hun var utslitt og redd etter tre ukers jobb uten pause. Men sjefen ville ikke la henne gå.
En kald dag i mars i fjor sto passasjertoget på perrongen ved Poltava. De ansatte tok et lagbilde av seg selv. De var stolte av redningsaksjonen. Så bare dro hun. Hun fant en bil og haiket hjemover.
Kaffe i bakerste vogn
Ettermiddagsekspressen 750 fra Lviv til Kyiv tumler gjennom grått novemberlandskap. Mer enn halvannet år har gått. Alla Pavlivna Zaitseva (45) er tilbake på jobb. Hun har hengt en pose filterkaffe i glasset, med to papp-ører stukket over kanten. Hun har helt over glohett vann. Så har hun plassert glasset inn i en nydelig metall-holder med selskapets emblem - og servert drikken til en kunde i kupé nummer fire. Han har betalt sju kroner kontant. Nå ler hun.
- Hvis jeg en gang blir pensjonist, så skal j
