Rektor Curt Rice fra Oslomet raste over statsbudsjettet mandag. For statsråd Nybø begynte tirsdagen med kakefest med studentorganisasjonene. De feiret elleve måneders studiestøtte, og fikk også studentboliger og en studentundersøkelse.
- Det er en klar seier, sier Nybø.
Hun snakker med Forskerforum i bilen på vei fra Høgskolen i Innlandet, der hun delte ut tre nye rekrutteringsstillinger.
Høgskolen i Innlandet fikk tre stillinger, 20 studieplasser, og høyere resultatbasert tildeling. Til sammen er det en økning på over 36,7 millioner kroner, i tillegg til prisjusteringen.
- Dette er kjempefint for Høgskolen i Innlandet. Vi hadde 62 stipendiatstillinger og får nå 65, noe som er veldig mye bedre, sier rektor Kathrine Skretting, Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (til venstre) hadde med seg gode nyheter til Lillehammer tirsdag. Foto: HINN/Håkon Boye Bergum.
Nybø vil diskutere målrettede ABE-kutt
Alt er ikke bare fryd, for regjeringen har videreført ABE-reformen, slik at alle universitets- og høyskolebudsjettene også inneholder en reduksjonspost. For HINN utgjør det 5,7 millioner kroner, altså mer enn studieplassene og stillingene utgjør til sammen. Dette kuttet fikk fram frustrasjonen hos flere enn Rice.
- Mange rektorer sier at ABE-kuttene nå rammer faglig virksomhet - når er det nok?
- For å sette ting i perspektiv: Til sammen på de seks årene med ABE har de fått 1,3 milliarder i kutt, men i samme periode har de fått 225 milliarder i overføringer. På tross av kuttet så har denne sektoren en realvekst, sier Nybø.
- Tror du ikke på dem når de sier at kuttene nå rammer forskning og utdanning?
- Det handler ikke om at jeg ikke tror på dem. Jeg skjønner at det er utfordrende å kutte. Men de styrer sin økonomi fritt, så hvor de skal ta kuttene, det må de bestemme selv.
- Men de sier jo at nå har de kuttet så mye i administrasjon at det ikke er mer å ta?
-Jeg har forståelse for at de vil markere, men jeg tror ikke det kom som en overraskelse for noen. ABE-kuttene har de lagt inn i budsjettene allerede. Men det kan godt være vi for framtiden skal vurdere, vi har tatt kuttet flatt fordelt for alle hittil, men jeg er villig til å høre på andre måter å ta det på.
- Altså kutte mer hos noen enn hos andre?
- Ja, vår politikk har vært at vi tar det flatt, men hvis de vil diskutere andre måter, så er jeg åpen for det. Men dette er bare spekulasjoner.
Nedgang vil ikke ha påvirkning på aktiviteten i 2020
Avbryåkratiseringskuttet er ikke Rices eneste frustrasjon, han mener også at de 250 nye studieplassene ikke er nok til å fylle samfunnets etterspørsel etter verken sykepleiere, lærere eller IT-folk.
- Rice etterlyser en langsiktig strategi. Har du en plan?
- Jeg vet ikke hva han mener. Jeg har satt meg noen mål som jeg skal nå. Åpen forskning har vært ett av dem, og der har vi fått til mer enn på mange år. To prosent returandel fra EU-søknader er et annet, nå har vi nådd det med god margin. I denne sektoren tenker vi langsiktig, så jeg stiller meg helt uforstående til det Rice sier. Vi har langtidsplan med et tiårig perspektiv, og vi er helt i rute med opptrappingene.
- Men både Forskningsrådet og Forskerforbundet har regnet seg fram til at det er en samlet nedgang?
- Vi også regner at det er en realnedgang i forskning, det skyldes blant annet ettårig kutt i avsetningene i Forskningsrådet, men det vil ikke ha påvirkning på aktiviteten i 2020. Hadde det ikke vært det, så ville det vært en økning.
- En siste påstand fra Rice: Er det en tabbe at Oslomet ikke fikk noen nye sykepleierplasser?
- De har fått tidligere. Hvem som får studieplasser varierer fra gang til gang. Ser du på Oslo under ett kommer regionen godt ut.
Image-text:
Iselin Nybø vektlegger helst forskningssektorens samlede budsjettvekst de seks årene med Solberg-regjeringer. Arkivfoto: Aksel Kjær Vidnes.
Extra-info:
Statsbudsjettet 2020:
