Fagpressenytt

spenningen som står sentralt for barn når de leker (Sutton-Smith, 1997). Vår tolkning av minnematerialet er at røff lek synes å ha stor betydning for mange av de vi snakket med. Det kommer også til uttrykk når de forteller at de går langt for å delta i ulike former for røff lek. Flere stilte spørsmål ved at barna i dag ofte blir nektet å leke røft. De hevder at de gjennom den type lek for eksempel lærte seg å passe på seg selv og lærte hvor grensene gikk både for seg selv og andre.

TILHØRER FARIG LEK FORTIDEN?

Det var i hovedsak deltakerne fra de to eldste generasjonene som beskrev den farlige leken. Enerstvedt (1978) antyder at begrepet farlig ofte brukes ureflektert. Det kan føre til både en undervurdering og overvurdering av hvor farlig lek kan være. I vår studie beskriver deltakerne lek som førte til alvorlig skade og død. De eldste fortalte om farlige episoder både i trafikken med aking eller «brojing» (å henge bakpå kjøretøy), og i naturen med flåter som dro til havs. De kunne også fortelle at de hadde hørt om barn som døde i steinkriger i gata. Deltakernes fortellinger viser til en komplisert grense mellom lek som ufarlig og farlig:
Årene på rattkjelke i gatene. Da rant vi fra Kuhaugen og ned til Innherredsveien. Det var mindre trafikk, men det var jo livsfarlig likevel. Jeg husker det var Singsakertrikken den gangen som gikk i sløyfe. Jeg har det bildet veldig klart: Jeg og en annen kom ned gaten i full fart over trikkeskinnen, og d