Første steg
20.09.2019
Barnehagelærer Christia Ylvisaker Olsen (45) slet med angst og depresjon etter gisseldramaet og flyttet fra Hjelmeland. I dag er hun en av tre ansatte som fortsatt jobber i barnehage.
På sin egen 26-årsdag ble styreren iPHjelmeland barnehage tatt som gissel på arbeidsplassen. De skulle lage vafler for å feire, og hun husker ennå dagen i detalj.
- Jeg visste jeg skulle dø. Jeg begynte å planlegge begravelsen min. Jeg lurte på hvordan jeg skulle få fortalt venninnene mine at jeg ikke kom i bursdagen min, forteller Christa, som ikke visste at hele verden fulgte med på gisseldramaet utenfor. Christa er i dag gift, har to barn og jobber sytti prosent som pedagogisk leder og tretti prosent som assisterende styrer i en barnehage i Egersund.
TRODDE HUN SKULLE DØ
Barnehagelæreren sier hun aldri øynet håp om å overleve gisseldramaet.
- Jeg håpet barnehagen eksplodert så vi døde på likt, og at han ikke begynte å skyte barn, forteller Christa. Hun husker den tause og trykkende stemningen. Hun husker hun var på do mens gisseltakeren satt utenfor med gevær. Lurte på hvorfor det ikke var nødutgang på do. Husker hun fikk ordre fra g jerningsmannen, at de måtte spørre om alt.
- Jeg følte meg som en bøddel, som skulle plukke ut hvilke barn som skulle få slippe fri og hvilke som måtte bli, sier styreren. Hun var overbevist om at de siste sju skulle dø. Hun husker de la de små, slik at de skulle få nok søvn, og at hun ringte foreldrene sine da det hele var over.
SLET MED ANGST OG DEPRESJON
- De første ukene etterpå var fantastis
Gå til mediet- Jeg visste jeg skulle dø. Jeg begynte å planlegge begravelsen min. Jeg lurte på hvordan jeg skulle få fortalt venninnene mine at jeg ikke kom i bursdagen min, forteller Christa, som ikke visste at hele verden fulgte med på gisseldramaet utenfor. Christa er i dag gift, har to barn og jobber sytti prosent som pedagogisk leder og tretti prosent som assisterende styrer i en barnehage i Egersund.
TRODDE HUN SKULLE DØ
Barnehagelæreren sier hun aldri øynet håp om å overleve gisseldramaet.
- Jeg håpet barnehagen eksplodert så vi døde på likt, og at han ikke begynte å skyte barn, forteller Christa. Hun husker den tause og trykkende stemningen. Hun husker hun var på do mens gisseltakeren satt utenfor med gevær. Lurte på hvorfor det ikke var nødutgang på do. Husker hun fikk ordre fra g jerningsmannen, at de måtte spørre om alt.
- Jeg følte meg som en bøddel, som skulle plukke ut hvilke barn som skulle få slippe fri og hvilke som måtte bli, sier styreren. Hun var overbevist om at de siste sju skulle dø. Hun husker de la de små, slik at de skulle få nok søvn, og at hun ringte foreldrene sine da det hele var over.
SLET MED ANGST OG DEPRESJON
- De første ukene etterpå var fantastis