Toril Swan var professor, nå er hun pensjonist og aldrende kvinne. Men hun har også vært pur ung lesehest, kreativ student og engasjert aktivist, sørgende datter og beskyttende mor, kjæreste, hustru - og enke.
Mer usynlig
Hvilke opplevelser og erfaringer har avgjørende påvirkning på retningen livet tar, og hvem vi etter hvert blir? Finnes det en konstant identitet gjennom livet? Hva er sammenhengen mellom den lille jenta på landsbygda i Nordland på 1950-tallet, og den eldre kvinnen som først nå som pensjonist har begynt å pynte seg med «bling». Det gjorde hun aldri før. Hvordan har livets ulike faser påvirket henne?
Fri tanke har invitert Toril Swan til en samtale om disse temaene. Hun gikk for et par-tre år siden over i pensjonistenes rekker, etter en kvinnealder i akademia. Bak seg har hun en yrkeskarriere hovedsakelig i universitetsbransjen, der hun over 25 år var engelskprofessor ved Universitetet i Tromsø. I dag bor hun i Bergen, og siden bøker har vært en så viktig del av hennes liv helt fra hun var en liten jente, var de ærverdige lokalene til Bergen Offentlige Bibliotek et naturlig sted for henne å møte oss.
Hun har matchende genser og ørepynt. Leppene har fått et strøk av rosa leppestift. Som 73-åring merker hun at hun er i ferd med å bli usynlig i samfunnet.
- Man kan ikke lenger slenge det blonde håret over skulderen og vise seg frem. Som eldre kvinne blir man ikke sett, mener den aktive humanisten.
- Men jeg tror mannen min ser meg på den måten fremdeles, legger hun til.
Store omskiftninger
Med seg til vår samtale har Toril Swan en papirmappe med en del bilder fra barndom, ungdomsår og fram til i dag. Hun blir tenksom når hun blar i dem.
- Bildene vekker til live minner om et langt liv med store omskiftninger. Jeg tror den største forskjellen ikke er utseendet til den veldig unge piken og unge moren versus den gamle damen, men at jeg tenker at jeg har mistet en del poesi og kreativitet. I stedet er jeg blitt mer prosaisk og kanskje mer fredfull på mange måter, reflekterer hun.
Nesten alle bildene viser det som virker som en seriøs og ganske alvorlig person.
- Det stemmer nok, selv om det ikke er hele bildet, sier Swan.
Brå omveltning
Da hun var barn på Nesna på Helgeland var begge foreldrene i arbeid - mor var lærer på folkeskolen og far var lektor. Lille Toril begynte å lese allerede som 3-åring. På barneskolen fordypet hun seg i voksenbøker som Bjørnsons og Hamsuns romaner. Interessen for språk og litteratur var der tidlig. Hun likte også å organisere og å bruke kreativiteten.
- Som barn følte jeg meg beskjeden, men jeg var aktiv og hadde mange venner. Jeg likte blant annet å regissere skuespill, sier Swan.
Men en dag ble idyllen brutt - da moren ble syk og innlagt på sykehus. Tori
