Sykepleien
27.09.2017
Optimistisk og overbevisende sa jeg unnskyld til "Frode". Unnskyld for at jeg hadde glemt en avtale mellom oss. Jeg var oppriktig lei meg. Her må jeg rett og slett krype til korset og be om unnskyldning, tenkte jeg.
Det kommer til å gå greit, trodde jeg. Det gjorde ikke det.
Les mer"Frode" svarte: "Vet du Anne Marie, jeg vil faktisk ikke ta imot unnskyldningen din, jeg ble skuffet over at møtet ikke ble noe av. Jeg hadde sett frem til det."
Det ble stille mellom oss, verden stoppet litt opp. Jeg holdt pusten tuller han? Jeg kikket bort og så at han absolutt ikke dro på smilebåndet. Nei, dette var blodig alvor. "Frode" fortalte videre hvordan han hadde forberedt seg til møtet og hvordan hans dag ble snudd på hodet på grunn av dette. Jeg skjønte etterhvert at han avviste min unnskyldning. Og at det måtte jeg godta. Magen min knyttet seg og ubehaget steg. Jeg kjente behovet for å forsvare m
