- Og ondsinnet, la hans bransjekollega Hans-Christin Vadseth til.
Det så lenge ut til å bli en gemyttlig seanse mellom PR-bransjen, og deres rolle for offentlig sektor, og presseorganisasjon på restauranten Mør under den 24 timer lange etikkdebatten, ledet av Kjersti Løken Stavrum.
Etter at Hans-Christian Vadseth hadde forklart hvor lite tid bransjen brukte på presserådgivning, fortalte leder Thomas Spence i Norsk Journalistlag hvordan han opplevde at en voksende PR-bransje har skapt en ubalanse.
- Det vi misliker er at kommunikasjonsrådgivere skaper hindre og svekker tilgang til kunnskap. Det er en tendens til at ansatte i departementet ikke lenger uttaler seg. Noen misbruker jobben og har ikke respekt for medienes oppdrag. Jeg sier ikke at alle dere gjør det, men 5, 10 eller 15 prosent av rådgviningsbransjen gjør en dårlig og uetisk jobb, sa Thomas Spence.
Har reddet liv
Seniorrådgiver Jan-Erik Larsen i kommunikasjonsbyrået Kruse Larsen reagerte kraftig og påpekte at han har vært i både politikken og pr-bransjen, men aller har lengst han jobbet som journalist. Han er tydelig opprørt over journalistikken som utøves.
- Det er noen ganger klokt, Thomas Spence, å si for all del, ikke ring tilbake til journalisten. Tenk deg om. For det drives ekstremt mye dårlig, kunnskapsløs og respektløs journalistikk blant norske journalister, sa Larsen.
Han mente journalister derfor må forstå at intervjuobjekter som sjelden møter media, skal områ seg, og forberede seg før man uttaler seg.
Larsen refererte til en samtale han hadde hatt med redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten samme formiddag, som hadde fortalt ham at tabbekvoter ikke lenger finnes i det offentlige rom.
- Det er ikke noe klanderverdig i å søke hjelp når man skal møte journalister.
Rådgiveren viste til at klienter mente han hadde vært med redde livet deres ved å stoppe det han omtalte som utilbørlig journalistikk.
Dermed viste han at journalistikken selv hadde forårsaket den store økningen i antall medierådgivere.
Dårlig og ondsinnet journalistikk
Partner og seniorrådgiver Hans-Christian Vadseth i First House kastet seg på kritikken:
- Kanskje i media merker man ikke endringene, men nå er det deadline hele døgnet. Det ringer ti fra VG, åtte fra Dagbladet og seks fra Aftenposten, og alle skal ha svar samtidig. Da er behovet for et system større. Det er for mye dårlig, tidvis ondsinnet journalistikk basert på udokumenterte påstander. Det må de som blir objekter for journalister forholde seg til. Da har de ikke lyst til å svare. Man blir hjelpesløs, man trenge noen som kan guide deg. Da blir man formalistiske, krever god tid, viser til imøtegåelsesrett, rimelig tid til svar og hele pakka. Jeg skulle så gjerne ønske at journalister og dere i presseorganisasjonene tok det innover dere og diskuterte på en helt annen måte, sa Vadseth.
Også leder Therese Manus i Kommunikasjonsforeningen viste til den store frykten ledere har for å snakke offentlig.
Thomas Spence mente kritikken tok det altfor langt, og skapte et dårlig klima for samarbeid.
- Vi må diskutere hvor stor denne bransjen skal bli, mente Spence.
Vadseth avbrøt, og gjentok hvordan enkelte udyktige journalister gjør elendige jobber som får store, negative konsekvenser.
Arne Jensen mener kritikken var lettvint, og sier til Journalisten at det selvsagt finnes gode og dårlige journalister.
Jan-Erik Larsen (til venstre) mener det begås mye slett journalistikk og fikk støtte av Hans-Christian Vadseth (med vannglass). Therese Manus og Arne Jensen. Foto: Ole Dag Kvamme.
