Arkitektur N
06.12.2018
God arkitektur til tross, det er selve programmeringen av Tøyen torg som er det viktigste suksesskriteriet.
sitter og betrakter det hele, som oss selv denne tirsdagen. For det er jo fornøyelig å sitte sånn og se - det vrimler som på en sjeldent politisk korrekt arkitektrendering i et glossy magasin.
Det er mye folk i byrommene på Tøyen, ikke bare her på torget. Mange som bor i bydelen bærer med seg en kultur for å bruke uterommene mer som sosial møteplass, og delvis handler dette også om trangboddhet og fattigdom i området. Nettopp derfor er investeringer i byrommene på Tøyen så utrolig viktig. En lokal forelder fortalte oss hvordan ungdommene deres opplevde at folk så med skepsis på dem der de pleide å henge før, i den mørke og litt lugubre parken mellom blokkene nedenfor Tøyensenteret. Som om de var «up to no good». De henger fortsatt der, i det som det siste året har blitt transformert til en av byens feteste lekeplasser. Og plutselig ser folk dem i øya, de smiler til dem. Utformingen av byrommene påvirker hvordan vi ser hverandre, og ikke minst hvordan man ser seg selv.
Å finne seg sjæl. Arbeidet med Tøyen torg har vært en lang og humpete prosess preget av mange ulike eierforhold, komplisert samarbeid og politikk. For ti år siden var torget preget av forfall, tomme lokaler og gitterrister. Siden den gang har gårdeierne gjennom et felles eierforum arbeidet for å heve torgets omdømme, slik at gode aktører skulle tørre å etablere seg her. Jarmund/Vigsnæs Arkitekter utarbeidet et helhetlig revitaliseringskonsept for torget med gullfasader og et signalrødt dekke, illustrert med lysende fontener og unge, hvite mennesker i slippers. Og selv om illustrasjonen kanskje ikke representerer det vi elsker med Tøyen i dag, var det kanskje denne som åpnet folks øyne for en ny framtid for torget. For aktørene kom, og gradvis ble tomme lokaler erstattet med gode og varierte tilbud på torget. Programmeringen av torget er dets absolutt viktigste suksesskriterium! Torget tilbyr kort og godt alt man ønsker seg fra et nærsenter, i tillegg til fine attributter som cocktailbar og tippekiosk.
For selve bygulvet har det også vært en lang prosess fra Jarmund/Vigsnes' illustrasjon med det signalrøde dekket fra 2012, til Grindakers mer rødbrune slik vi ser det i dag. Fra noe som skulle være et helhetlig spleiselag mellom gårdeiere og kommunen, ble selve torgdekket tatt ut som et eget prosjekt, som en del av Tøyenløftet. Dermed ble prosjektet satt på hold. Og selv om mange har vært utålmodige etter å få torget ferdig på Tøyen, så skulle det neste trekket vise seg å bli viktig og riktig.
Bymiljøetaten engasjerte den lokale aktøren Byverkstedet, som tidligere hadde jobbet med temporære arrangementer og installasjoner på torget, til å gjennomføre en
Gå til medietDet er mye folk i byrommene på Tøyen, ikke bare her på torget. Mange som bor i bydelen bærer med seg en kultur for å bruke uterommene mer som sosial møteplass, og delvis handler dette også om trangboddhet og fattigdom i området. Nettopp derfor er investeringer i byrommene på Tøyen så utrolig viktig. En lokal forelder fortalte oss hvordan ungdommene deres opplevde at folk så med skepsis på dem der de pleide å henge før, i den mørke og litt lugubre parken mellom blokkene nedenfor Tøyensenteret. Som om de var «up to no good». De henger fortsatt der, i det som det siste året har blitt transformert til en av byens feteste lekeplasser. Og plutselig ser folk dem i øya, de smiler til dem. Utformingen av byrommene påvirker hvordan vi ser hverandre, og ikke minst hvordan man ser seg selv.
Å finne seg sjæl. Arbeidet med Tøyen torg har vært en lang og humpete prosess preget av mange ulike eierforhold, komplisert samarbeid og politikk. For ti år siden var torget preget av forfall, tomme lokaler og gitterrister. Siden den gang har gårdeierne gjennom et felles eierforum arbeidet for å heve torgets omdømme, slik at gode aktører skulle tørre å etablere seg her. Jarmund/Vigsnæs Arkitekter utarbeidet et helhetlig revitaliseringskonsept for torget med gullfasader og et signalrødt dekke, illustrert med lysende fontener og unge, hvite mennesker i slippers. Og selv om illustrasjonen kanskje ikke representerer det vi elsker med Tøyen i dag, var det kanskje denne som åpnet folks øyne for en ny framtid for torget. For aktørene kom, og gradvis ble tomme lokaler erstattet med gode og varierte tilbud på torget. Programmeringen av torget er dets absolutt viktigste suksesskriterium! Torget tilbyr kort og godt alt man ønsker seg fra et nærsenter, i tillegg til fine attributter som cocktailbar og tippekiosk.
For selve bygulvet har det også vært en lang prosess fra Jarmund/Vigsnes' illustrasjon med det signalrøde dekket fra 2012, til Grindakers mer rødbrune slik vi ser det i dag. Fra noe som skulle være et helhetlig spleiselag mellom gårdeiere og kommunen, ble selve torgdekket tatt ut som et eget prosjekt, som en del av Tøyenløftet. Dermed ble prosjektet satt på hold. Og selv om mange har vært utålmodige etter å få torget ferdig på Tøyen, så skulle det neste trekket vise seg å bli viktig og riktig.
Bymiljøetaten engasjerte den lokale aktøren Byverkstedet, som tidligere hadde jobbet med temporære arrangementer og installasjoner på torget, til å gjennomføre en
