Utdanning
17.01.2025
Kampen for ammefri ble tøff å stå i som nyutdannet lærer, ifølge Isabella.
I mars 2023 møtte Isabella Vold Ludviksen (29) opp til jobbintervju på en barneskole i Oslo, høygravid og håpefull. Stillingen hun søkte, var et ettårig vikariat som kontaktlærer. Da hun fikk beskjeden om at hun hadde fått jobben, var hun i ekstase. Endelig skulle hun begynne i yrket hun brant for.
Ved jobboppstart i august ville sønnen hennes kun være fire måneder gammel. Men hun visste at hun ifølge tariffavtalen hadde rett til inntil to timer lønnet ammefri hver dag. Derfor var hun sikker på at hun ville få kabalen med jobb og småbarnsliv til å gå opp.
Det viste seg imidlertid raskt å ikke stemme. Da hun tok opp behovet for ammefri, begynte en lang rekke med problemer.
- Jeg opplevde meg diskriminert da jeg informerte om behov for ammefri. Det ble en kamp som var tøff å stå i som nyutdannet lærer, forteller Isabella.
Fikk barn under utdanningen
I andreetasjen i en gul tomannsbolig på Grefsen bor Isabella med samboeren og deres to barn. Lillebror på ett og et halvt år og storesøster på tre og et halvt år.
En smal trappeoppgang er pyntet med utedresser, regntøy, sko og barneleker.
På veggen henger et diplom.
- Jeg var en av vinnerne av årets masteroppgave 2023 på OsloMet, forteller Isabella.
Hun fikk to barn under utdanningen og opparbeidet seg ikke noe foreldrepengegrunnlag som student. Derfor måtte hun tidlig ut i jobb.
Isabella er utdannet grunnskolelærer for 1.-7. trinn. Som student var hun motivert og ivrig, og hun var sikker på at dette var jobben for henne. Hun ville jobbe med mennesker og har alltid vært flink med barn, og derfor bestemte hun seg for å bli barneskolelærer.
Dessverre ble ikke jobben slik hun hadde sett for seg. På ett år gikk Isabella fra å være engasjert og optimistisk, med et håp om at dette blir starten på en lang lærerkarriere, til ikke å ville jobbe som lærer igjen.
Forsøkte å finne løsninger
Isabella hadde hatt sin praksisperiode på barneskolen der hun søkte om jobb. Da trivdes hun godt, så derfor fristet kontaktlærerstillin-gen. Hun ble intervjuet av daværende rektor ved skolen og fikk jobben.
Problemene begynte da Isabella og den nye ledelsen ved skolen skulle bli enige om hvordan tiden til ammefri skulle fordeles.
Lærere har rett til to timer betalt ammefri; én time etter arbeidsmiljøloven og én time ekstra gjennom tariffavtalen.
Arbeidsgiver får ingen økonomisk kompensasjon fra staten eller andre instanser når en ansatt tar ut ammefri. Det er arbeidsgivers ansvar å dekke fraværet, enten med vikarer eller andre ansatte.
Tre måneder før Isabella skulle begynne i jobben, meldte hun fra om behovet for ammefri. Hun sendte flere e-poster hvor hun prøvde å finne ut hvordan dette kunne løses, men fikk ikke svar. Utdanning har sett e-postkorrespondansen.
- Jeg foreslo blant annet å legge to timer ammefri på slutten av dagen fire av fem dager og starte senere den siste dagen.
Slik mente hun det ville gå mi
Gå til medietVed jobboppstart i august ville sønnen hennes kun være fire måneder gammel. Men hun visste at hun ifølge tariffavtalen hadde rett til inntil to timer lønnet ammefri hver dag. Derfor var hun sikker på at hun ville få kabalen med jobb og småbarnsliv til å gå opp.
Det viste seg imidlertid raskt å ikke stemme. Da hun tok opp behovet for ammefri, begynte en lang rekke med problemer.
- Jeg opplevde meg diskriminert da jeg informerte om behov for ammefri. Det ble en kamp som var tøff å stå i som nyutdannet lærer, forteller Isabella.
Fikk barn under utdanningen
I andreetasjen i en gul tomannsbolig på Grefsen bor Isabella med samboeren og deres to barn. Lillebror på ett og et halvt år og storesøster på tre og et halvt år.
En smal trappeoppgang er pyntet med utedresser, regntøy, sko og barneleker.
På veggen henger et diplom.
- Jeg var en av vinnerne av årets masteroppgave 2023 på OsloMet, forteller Isabella.
Hun fikk to barn under utdanningen og opparbeidet seg ikke noe foreldrepengegrunnlag som student. Derfor måtte hun tidlig ut i jobb.
Isabella er utdannet grunnskolelærer for 1.-7. trinn. Som student var hun motivert og ivrig, og hun var sikker på at dette var jobben for henne. Hun ville jobbe med mennesker og har alltid vært flink med barn, og derfor bestemte hun seg for å bli barneskolelærer.
Dessverre ble ikke jobben slik hun hadde sett for seg. På ett år gikk Isabella fra å være engasjert og optimistisk, med et håp om at dette blir starten på en lang lærerkarriere, til ikke å ville jobbe som lærer igjen.
Forsøkte å finne løsninger
Isabella hadde hatt sin praksisperiode på barneskolen der hun søkte om jobb. Da trivdes hun godt, så derfor fristet kontaktlærerstillin-gen. Hun ble intervjuet av daværende rektor ved skolen og fikk jobben.
Problemene begynte da Isabella og den nye ledelsen ved skolen skulle bli enige om hvordan tiden til ammefri skulle fordeles.
Lærere har rett til to timer betalt ammefri; én time etter arbeidsmiljøloven og én time ekstra gjennom tariffavtalen.
Arbeidsgiver får ingen økonomisk kompensasjon fra staten eller andre instanser når en ansatt tar ut ammefri. Det er arbeidsgivers ansvar å dekke fraværet, enten med vikarer eller andre ansatte.
Tre måneder før Isabella skulle begynne i jobben, meldte hun fra om behovet for ammefri. Hun sendte flere e-poster hvor hun prøvde å finne ut hvordan dette kunne løses, men fikk ikke svar. Utdanning har sett e-postkorrespondansen.
- Jeg foreslo blant annet å legge to timer ammefri på slutten av dagen fire av fem dager og starte senere den siste dagen.
Slik mente hun det ville gå mi
