AddToAny

Irlands gullalder og vikingenes gjenbruk

Irlands gullalder og vikingenes gjenbruk
Vikingene har etterlatt oss en gruppe særegne og vakre gjenstander med en voldelig og brutal forhistorie. Rikt dekorerte og forgylte beslag prydet en gang hellige gjenstander i kristne klostre på De britiske øyer og mange kom fra Irland.
Avbrukne deler av slike prydbeslag ble av vikingene gjort om til kvinnespenner og til pryd på vektlodd og hesteseletøy. En rekke forskere har diskutert hvordan gjenstandene ble anvendt av vikinger i Skandinavia, men her er formålet å se på gjenstandenes opprinnelige bruk og betydning. Hva slags gjenstander satt beslagene opprinnelig på og hvilke historier kan de fortelle oss om før de falt i vikingenes hender?

Urolige tider

I århundrene før vikingtiden var Irland preget av maktkamper mellom småkonger. Vi er i siste halvdel av 500-tallet, om lag 200 år før vikingene satte sine bein på irsk jord. Småkonger kjempet om territorial makt og om å bli Ard-Rínah Éireann - høykonge av Irland. Irske tekster fra samtiden vitner om interne konflikter og slag. Kristendommen er på fremmarsj og med den også klostermakt som nå etableres for alvor. Perioden er tradisjonelt ansett som «Irlands gullalder» - en tid med rikt kunsthåndverk, tekstproduksjon og gudfryktighet.

Irske gjenstander i norske vikinggraver

Et rikt repertoar av sirlig flettede bånd, planteranker og menneske- og dyrefigurer er et særpreg i irsk metallkunst. Formuttrykket har streng symmetri og er ofte smykket av emaljekunst og steinsettinger. Et beslag fra Sunndal er dekorert med forgylte bol av kveilende slanger - som symbol for evighet - blant opphøyde buler med spiraliserende bånd. Motivet, kjent som «slange og bule», er en kunstform tradisjonelt tilskrevet det irske klosteret Iona på den skotske vestkyst.

(Fotograf: Kirsten Helgeland, KHM (CC BY-SA 4.0))

En viking gravlagt i Oppdal, Trøndelag, fikk med seg en menneskefigur med englevinger i forgylt bronse. Figuren er bevæpnet med et sverd satt i slire. Sverdslira er smykket med en rund doppsko og er av en type som forekommer før vikingtid. Beslaget kan forestille en helgenkriger, rustet til kamp.

Det var ikke kun avbrukne beslag som fant veien til norske vikinggraver. Her i landet har vi to hele relikvieskrin - ett fra Melhus, Trøndelag (T8144) og ett fra Setnes, Møre og Romsdal. Nasjonalmuseet i Danmark har i tillegg et relikvieskrin fra Norge, kalt «Ranviks skrin», i sine samlinger. Skrinene er formet som små hus. Enkelte forskere har tolket slike funn som tegn på tidlig kristen misjonering i Norge. Graver med slike eksotiske gjenstander var dessuten ofte innholdsrike på andre flotte gjenstander. De gravlagte var trolig mektige folk. Hellige skrin og prydbeslag imponerte - også i vikingenes hjemland. BY-SA 4.0

Makten i det skrevne ord

Fra datidens Irland foreligger det rikholdige lovtekster (Senchas Már) og nedtegnelser av viktige hendelser i krøniker. Klostrene var sentre for skriftkyndighet og tekstproduksjon. De eldste bevarte lovtekstene fra 700-tallet speiler et høyst hierarkisk samfunn basert

Les mer

Flere saker fra forskning.no

Kjente og kjære hageplanter kan skape trøbbel på sikt. Mange tenker nok på lupinen når de hører ordet fremmedart. Lupinene kom til Norge som en vakker ...
forskning.no 28.09.2023
Amerikanske forskere har kartlagt på hvilke tidspunkt eiere til omplasserte hunder kan forvente at adferdsproblemene går over, og når de kan forventes ...
forskning.no 28.09.2023
- Bare det å si at ME ikke kan helbredes, gjør at pasientene blir usikre, stresset eller redde, og de mister naturlig nok håpet. Dette gir dårligere ...
forskning.no 28.09.2023
Havets dyp er like ubegripelig som universet. Det beviser nok en gang vinneren av Oceanopgraphic Magazines Ocean Photographer of the Year 2023. Se ...
forskning.no 28.09.2023
Etter mange års arbeid mener en forskergruppe å vise hvordan antimaterie påvirkes av tyngdekraften.
forskning.no 27.09.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt