DNB følger kontinuerlig med på transaksjonene som går gjennom deres systemer. Alarmen går hvis systemet mener en transaksjon kan være gjennomført som følge av bedrageri mot en kunde.
Uken etter nedstengningen 12. mars fikk de som håndterer alarmene, ekstremt mye å gjøre. Folk ble sittende hjemme både fra arbeid og fritidsaktiviteter og brukte mye mer tid på nettet. I jakten på informasjon kunne det dukke opp falske annonser og svindelannonser på sosiale medier som lokket med stor gevinst. Mange flere enn normalt lot seg overbevise.
- Menneskehjernen fungerer slik at vi søker informasjon som underbygger meninger, påstander og holdninger vi har fra før. På hjemmekontoret blir man sittende alene med vurderingen. Da vil man bekrefte sin egen antagelse i stedet for at man har en kollega som sier stopp en halv, dette er for godt til være sant, sier Terje Aleksander Fjeldvær. Han leder DNBs Financial Cyber Crime Center (FC3).
Han har sett en dreining av hvordan kriminelle svindler bankkundene.
- Under koronapandemien har flere kriminelle grupper som normalt jobber med fysiske former for kriminalitet eller tekniske angrep, sett potensialet ved å manipulere bankkundene til å overføre penger. Potensialet for utbytte er stort, mens risikoen for å bli tatt er liten, sier Fjeldvær.
AVVERGER ÅTTE AV TI
I stedet for å angripe bankens infrastruktur, går de kriminelle på kundene og prøver å finne sårbare ofre.
