frilansjournalist, videnskab.dk
I 1800-tallets hvalfangerbyer, blant kapteinene, spekkskjærerne og harpunererne, het grønlandshvalen ganske enkelt en retthval - det var den rette hvalen å fange.
De var ikke først ute med den konklusjonen.
En danskledet forskergruppe viser nå, basert på fossilt arvemateriale fra hauger med matavfall, at de første menneskene på Grønland tok for seg av de 100 tonn tunge hvalene for mer enn 4000 år siden.
- Det mest oppsiktsvekkende funnet er utvilsomt store mengder DNA fra grønlandshvalen. Det er ny og overraskende kunnskap, for vi finner veldig sjelden hvalknokler, sier førsteforfatter Frederik Seersholm ved Center for GeoGenetik, Københavns Universitet, som for tiden arbeider ved ved Curtin University i Perth i Australia.
Studien er nettopp publisert i tidsskriftet Nature Communications.
Ny metode for fossilt DNA
Studien gir et detaljert bilde av hvordan inuitter levde. Den er basert på en ny metode for å finne DNA fra noen få gram jord.
- Dette er et veldig godt verktøy, og vi viser at det passer. Jeg tror vi kan bruke dette til mye mer. Vi er bare så vidt kommet i gang, sier førsteamanuensis Anders Johannes Hansen ved Center for GeoGenetik, som har ledet prosjektet.
Arktisk arkeolog Jens Fog Jensen ved Statens Naturhistoriske Museum i Danmark er enig.
- Artikkelen presenterer banebrytende nye metoder. Studiene av jordlagene på de gamle boplassene, og særlig hvor mye DNA det er fra de ulike dyreartene, kaster helt nytt lys over den historiske ressursøkonomien, sier Jensen, som ikke har deltatt i forskningsprosjektet.
- Fossilt DNA er en helt ny kilde til å belyse slike problemstillinger, og metoden vil uten tvil resultere i mange nye innsikter om det forhistoriske dyrelivet.
Mye DNA i søppelhauger
- Alt dette startet egentlig som en min
