Fagpressenytt

Uttrykk som brukes, er blant annet kreativ ødeleggelse, disruptiv utvikling og industriell revolusjon. Ikke overraskende var dette temaer under det årlige Davos-møtet.

Et sentralt spørsmål er om den gode energien blant politikere, i samfunnet, hos bedrifter og blant skapende personer i for stor grad er rettet inn mot det banebrytende - på bekostning av forbedring av det eksisterende. Når vi vet at syv av ti entreprenør-innovasjoner har et kortere liv enn fem år, er spørsmålet om skjerpet entreprenørfokus er den mest effektive måten å omstille og skape verdier i samfunnet på. Det banebrytende og helt nye er sjeldent. Videreutvikling og nye kombinasjoner av det eksisterende er den dominerende drivkraften for utviklingen av samfunnet. Er det noe de modne virksomhetene har relativt mer av, er det tillit: tillit blant kunder, ansatte, finansieringskilder, politikere, og så videre. Tillit er som olje i maskineriet og gjør at ting glir lettere. Dessverre er det noe man må gjør seg fortjent til. Det er ikke noe man blir tildelt ved oppstart.



DEN FJERDE INDUSTRIELLE REVOLUSJON

Et raskt tilbakeblikk setter ting i perspektiv. Den første industrielle revolusjonen (1784) involverte vann og damp for å drive maskiner. Den andre (1870) involverte elektrisk strøm og masseproduksjon. Den tredje (1969) involverte elektroniske løsninger. Den fjerde (nå) bygger på den tredje, men går videre med roboter, automatisering og nye forretningsmodeller. Sammenlignet med de tre foregående utvikler den fjerde seg langs en eksponentiell, og ikke en lineær linje med hensyn til hastighet og effekt av endringene.

I diskusjonen om roboter og automatisering finnes det to skoler: de som mener at det vil lede til masseledighet, og de som mener at det vil lede til økt sysselsetting. Så langt har sosialøkonomenes Luddite falacy1-argument holdt stikk: Ny teknologi reduserer prisene, gir husholdningene økt kjøpekraft og økt etterspørsel etter varer og tjenester - noe som gir økt etterspørsel etter arbeidskraft. Men vil dette også gjelde fremover? Mange tviler, inkludert Harvard-professor og Davosdeltaker Niall Ferguson, som i Aftenposten 21. januar ga uttrykk for at det nå handler om å kvitte seg med mennesker.

Den fjerde industrielle revolusjon rammer bedrifter og ansatte fra flere hold:



• Økonomisk nedgang og omstilling leder til nedskaleringer og oppsigelser av etablerte og fremvekst av nye virksomheter.





• Nye forretningsmodeller vil kunne tilby bedre tjenester til atskillig lavere kostnader, slik vi ser det i for eksempel delingsøkonomien.



Effekten av omstilling er blant annet at vi er på vei mot en arbeidsledighet på syv til åtte prosent. Frafallet av arbeidsplasser må suppleres med påfyll av nye arbeidsplasser fra gründere. Effekten av automatisering og robotisering gjør at oppgaver eller jobber blir overflødiggjort helt eller delvis. Det nye er at høyt utdannede også er truet.

De nye forretningsmodellene i delingsøkonomien sysselsetter langt færre mennesker og skaper større verdier for eierne enn de gamle fysiske bedriftene. I dag er det 60 000 som er sysselsatt i delingsøkonomien - noe som tilsvarer 1/3 av antall ansatte i Ford Motors. Mens Uber sysselsetter 25 personer på sitt hovedkontor i San Francisco, har Airbnb totalt 2 400 ansatte. Selskapene er verdsatt til henholdsvis 65 milliarder (summen