Det siste fordi jeg per nå ikke har en livsledsager i menneskelig form, men denne stolen av metall følger meg altså i tykt og tynt - slik det i alle fall sies at en ektefelle skal gjøre.
Som følge av mitt ekteskap med Mr. Rulle har jeg også et behov for å leie noen armer og ben som fungerer bedre enn mine.
De personlige assistentene er med overalt og utligner min funksjonsnedsettelse i det daglige.
Men kunne de klare å utligne den på en flere ukers togtur i Europa?
Automatisk på første klasse
Tanken streifet meg da vi testa toget mellom Paris og London i 2015. Der ble rullestolen godt festet og automatisk plassert på første klasse. Med hjul på togskinner var kanskje ikke så dumt?
Tatt i betraktning at det er litt styrete med fly. Litt sånn livredd oppover en glatt flytrapp, med menn som løfter i noen småpinner på siden av en stol som kun tar vare på halve rumpa di, føles det som du virkelig lever på kanten av livet.
Om du så helskinnet er kommet inn, sitter du og krysser mer enn den spastiske kroppen allerede krysser for at stolen skal komme i én hel bit og ikke tusen små på bagasjebåndet.
Mang en gang har assistentene flydd etter en stol som holder på å falle av fra toppen av en full kofferttralle.
Så kunne tog være løsningen for en ferie uten hjertet i halsen?
Bestill og besøk!
Jeg tyr til min gode venn Google, men få ser ut til å ha testet dette før meg. På togsider ser jeg etter den magiske lille strektegningen av en simpel rullestol som sier at det er tilrettelagt for meg og hjula mine.
Jeg finner det ikke på noen av togsidene, men etter nilesing av spørsmål og svar, ser det ut til at det beste er å bestille i forkant og så oppsøke hver togstasjon for å legge til at jeg forresten er bruker av en rullestol.
Vi skal jo være noen dager i hver by så det bør da gå fint.
Trodde vi.
REISERUTE: Sånn! Planleggingen i boks. Det ser greit ut - på papiret. (Foto: Privat)
Sekker foran o
