Gravplassen
07.05.2021
Den tidligere kirkegårdskonsulenten Helge Klingberg, står bak bilaget. Vanskelig forhistorie
På en reise, som går langs kysten fra helt i nord til lengst i sør, får vi vite bakgrunnen for hvorfor et tyvetalls gravplasser ble anlagt av andre trossamfunn enn Den norske kirke.
Det har ikke alltid vært opplagt at slike gravplasser kunne anlegges. Opprinnelig var det kun lutheranere som hadde adgang til Norge. Som innledningen i bilaget forteller, ble disse strenge religiøse restriksjonene som ble lagt på anderledestroende, gradvis lettet opp. Kanskje mest kjent er den såkalte «Jødeparagrafen» som ble opphevet i 1856.
Flest kristne dissentere
Reisen starter i Sør-Varanger med et ortodoks kapell som ligger nær grensa til Russland.
Med bilder og tekst får vi et lite innblikk i skoltesamenes ortodokse historie, som går helt tilbake til 1500-tallet.
Hver gravplass sørover langs kysten, får sin omtale. Det fleste også med bilder. Mens noen av gravplassene fortsatt er i bruk, står andre igjen som historiske minnesmerker.
Utenom tre jødiske gravplasser, to i Oslo og en i Trondheim, er alle de omtalte gravplassene basert på kristen tro. De fleste av dem tilhører ulike kristne sekter og menigheter som av ulike årsaker ikke ønsket å bli gravlagt på gravplasser drevet av Den norske kirke.
Les opprinnelig artikkelDet har ikke alltid vært opplagt at slike gravplasser kunne anlegges. Opprinnelig var det kun lutheranere som hadde adgang til Norge. Som innledningen i bilaget forteller, ble disse strenge religiøse restriksjonene som ble lagt på anderledestroende, gradvis lettet opp. Kanskje mest kjent er den såkalte «Jødeparagrafen» som ble opphevet i 1856.
Flest kristne dissentere
Reisen starter i Sør-Varanger med et ortodoks kapell som ligger nær grensa til Russland.
Med bilder og tekst får vi et lite innblikk i skoltesamenes ortodokse historie, som går helt tilbake til 1500-tallet.
Hver gravplass sørover langs kysten, får sin omtale. Det fleste også med bilder. Mens noen av gravplassene fortsatt er i bruk, står andre igjen som historiske minnesmerker.
Utenom tre jødiske gravplasser, to i Oslo og en i Trondheim, er alle de omtalte gravplassene basert på kristen tro. De fleste av dem tilhører ulike kristne sekter og menigheter som av ulike årsaker ikke ønsket å bli gravlagt på gravplasser drevet av Den norske kirke.
