Men sektoren er ikke omfattet av universitets- og høyskolelovens bestemmelser om akademisk frihet, og i offentlige retningslinjer tas det forbehold om forskernes frihet. Dette er en utfordring, mener Stig S. Gezelius, som er professor ved Universitetet i Sørøst-Norge. Det dreier seg blant annet om forskernes ytringsfrihet om egen forskning.
- Det blir ofte bråk når det kommer uttalelser som går mot det de fleste andre forskere ved institusjonen mener, eller når uttalelsene oppleves å kunne undergrave posisjonen i forhold til oppdragsgivere eller eiere, sier Gezelius.
Når avdelingsleder er redaktør
Gezelius er sosiolog og har fra tidligere lang fartstid som forsker i instituttsektoren. Han er opptatt av at forskere i instituttsektoren bør sikres samme grad av forskningsfrihet som andre forskere. Sammen med seniorforsker Klaus Mittenzwei ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har han skrevet om tematikken i et bidrag i boka «Interessekonflikter i forskning». Boka ble utgitt i 2019 på initiativ fra Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT).
I artikkelen gir Gezelius og Mittenzwei flere eksempler på hvordan forskningsfriheten kan bli satt under press til fordel for arbeidsgivers ønske om styring.
Et eksempel er når arbeidsgiver også er redaktør for instituttets egne publikasjoner. Ved en faglig uenighet
