Det norske boligmarkedet, og da spesielt nybyggdelen, har de siste 30 årene blitt mer og mer konjunkturfølsomt. Etter deregulering og nedskalering av Husbankens rolle i nyproduksjon på tidlig 90-tall, har markeds- og byråkratikreftene hatt fritt spillerom. Nye regler og forordninger har blitt innført på rekke og rad uten at man samtidig har utredet boligforsyningen. Med det nylig innførte forbudet om innleid arbeidskraft ser man igjen at gode reformintensjoner virker mot sin hensikt fordi man har glemt ordet boligforsyning.
FORSKRIFT MED FORBUD MOT INNLEID ARBEIDSKRAFT
Regjeringen innførte pr. 1. april en ny forskrift med forbud mot innleie fra bemanningsforetak til bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold. Tanken bak forskriften er å stimulere til overgang fra innleid arbeidskraft til fast ansettelse. Dessverre ser det ut til at man her har latt teoretisk politiske målsettinger overstyre faktabasert kunnskap om praktiske konsekvenser av forbudet. Enda en gang introduseres et tiltak relatert til boligmarkedet, uten at konsekvensene faktisk er fullt utredet.
Boligmarkedet har det siste tiåret, med myndighetenes ufrivillige hjelp, blitt stadig mer uforutsigbart og konjunkturutsatt. En direkte konsekvens av dette er at utbyggerbransjen ikke tør å ansette fast personell tilpasset konjunkturtoppene. Dette har resultert i tidligere tiders personalpolitikk med å ansette i oppgangstider og si opp i nedgangstider. Bransjen er videre svært konkurranseutsatt, og det er ikk