BUSKAP
04.02.2019
Sterkere fokus på jordvern i planlegging av bruksutbygging vil bidra til redusert nedbygging av dyrka mark og artikkelen gir konkrete eksempler på dette.
Tenkningen bygger på at bruksutbygging bør underlegges en helhetlig tilnærming for å gi bonden et best mulig beslutningsgrunnlag. Helhetlig planlegging inkluderer aspekter som sikkerhet, nærmiljø, økonomi, funksjonalitet, ressursbruk, estetikk og så videre. I hverdagen er det lett å fokusere på aspekter som gir raske løsninger på konkrete behov, for eksempel ønsket antall kvadratmeter bygning til lavest mulig bygningskostnad.
Jordvern er en samfunnssak
Fokuset på verdien av dyrka og dyrkbar jord har bidratt til en gledelig nedgang i nedbygging av dyrka jord fra drøyt 14 000 dekar i 2002 til rundt 6 000 dekar/år de siste årene. De tre utbyggingsformålene som tar mest dyrka mark er bolig, bebygd område for landbruk og vei og bane med henholdsvis 26, 22 og 16 prosent av nedbygd jordbruksareal. Tallene er fra perioden 2004-2015.
Landbruket har en utfordring
Landbruket har altså en utfordring. Jordloven gir landbruket unntak fra omdisponeringsforbudet såfremt byggetiltaket hører inn under jordbruksproduksjonen. Endringer i regelverket er blant tiltak som drøftes for å dempe landbrukets egen nedbygging av dyrka jord. Målsettingen er at årlig omdisponering av dyrka jord skal være under 4000 dekar/år innen 2020.
Nybygg og tilbygg i på gårdene påvirker jordvernet gjennom lokalisering av nybygg og lagre, valg av løsninger og utforming av trafikkarealer. Lokaliseringen kan være i et eksisterende tun/bygningsgruppe, i tilknytning til tunet eller frittliggende. Bygningsløsningene kan være alt fra funksjon
Gå til medietJordvern er en samfunnssak
Fokuset på verdien av dyrka og dyrkbar jord har bidratt til en gledelig nedgang i nedbygging av dyrka jord fra drøyt 14 000 dekar i 2002 til rundt 6 000 dekar/år de siste årene. De tre utbyggingsformålene som tar mest dyrka mark er bolig, bebygd område for landbruk og vei og bane med henholdsvis 26, 22 og 16 prosent av nedbygd jordbruksareal. Tallene er fra perioden 2004-2015.
Landbruket har en utfordring
Landbruket har altså en utfordring. Jordloven gir landbruket unntak fra omdisponeringsforbudet såfremt byggetiltaket hører inn under jordbruksproduksjonen. Endringer i regelverket er blant tiltak som drøftes for å dempe landbrukets egen nedbygging av dyrka jord. Målsettingen er at årlig omdisponering av dyrka jord skal være under 4000 dekar/år innen 2020.
Nybygg og tilbygg i på gårdene påvirker jordvernet gjennom lokalisering av nybygg og lagre, valg av løsninger og utforming av trafikkarealer. Lokaliseringen kan være i et eksisterende tun/bygningsgruppe, i tilknytning til tunet eller frittliggende. Bygningsløsningene kan være alt fra funksjon
