Handikapnytt
04.03.2022
Abid Raja har skammet seg altfor mye. Det mener han mange andre med funksjonsnedsettelse har gjort også. Så nå får det være nok.
Abid Raja slår smilende ut med armene i rulletrappa mellom første og andre etasje i Deichman Bjørvika.
- Se her a!
Det arkitekturprisede, seks etasjer høye hovedbiblioteket i Oslo er fullt av folk. Et mekka for bokelskere.
- Et så viktig tilbud. I et så fantastisk bygg. Helt gratis!
Abid, som hadde biblioteket på Sandaker i Oslo som et av få faste holdepunkter i oppveksten, vet hva man kan finne mellom to permer. Eventyr og realisme. Tro og drømmer. Gjenkjennelse. Erkjennelse. Håp.
Rulletrappene er lange. Det er ventelistene på Rajas selvbiografi «Min skyld» også. I skrivende stund teller lista så mange som 1373 leselystne. Det er svært sjeldent, ifølge biblioteket. Så er det også en svært uvanlig historie Abid Raja forteller.
Skam og frigjøring
Mannen som mange liker å ha en mening om - stortingspolitikeren fra Venstre, juristen, tidligere kultur- og likestillingsminister Abid Raja - har en sykdom de færreste snakker høyt om. Men så er da også de færreste Abid Raja.
- Jeg ble født uten rumpehull, sier han i intervju etter intervju etter at «Min skyld - en historie om frigjøring» kom ut.
I boka skriver han om sykdommen og de brutale premissene den la for oppveksten hans. Raja ble født med analatresi, en sjelden misdannelse i endetarmen. Han hadde verken endetarmsåpning eller muskler i tarmen, og greide ikke å kontrollere avføringen. Han ble forlatt i fire måneder på sykehuset da han var baby. Hadde 13 operasjoner før fylte tre år. Som barn og ungdom hadde han konstant diaré eller forstoppelse, gikk med bleier og luktet. Sykdommen gjorde at han ble slått hjemme og mobbet ute. Fortalt av faren at det var Abids egen feil, at han brakte skam over familien og aldri kom til å bli noe.
Likevel drømte Abid Raja om at noe bra skulle skje, at han faktisk kunne bli til noe. Han skriver om balansen mellom pakistansk og norsk kultur, om barnevernet, gjengperioden og kampen for kjærligheten. Om frigjøring fra skyld, skam og angst og om oppgjøret med en utdatert og kontrollerende mannsrolle, som han de første årene som gift oppdaget at han slett ikke var frigjort fra.
Krevende og tabubelagt
«Min skyld» ble utgitt i august 2021. Den ble fjorårets mest solgte bok i Norge, rost opp i skyene av anmelderne og kåret til lesernes favoritt hos bransjenettstedet Bok365. Raja fikk Bokhandlerprisen.
- Jeg håpet jo at folk ville lese boka. At jeg ved å være så åpen og ærlig om skylden og skammen jeg selv har båret på, kan bidra til at andre kan kjenne igjen disse følelsene. Så de i sin tur kan åpne opp og lettere bli kvitt skyld og skam som hindrer dem i å leve frie og gode liv. Minoritet eller ikke, funksjonsnedsatt eller ei: Blir du kvitt skylden og skammen, vil du trives mer med den du er i den kroppen du har. Med hvem du er blitt som følge av alt du har vært gjennom i livet.
Valget om åpenhet var ikke enkelt. Skriveprosessen var krevende, sletteknappen nær.
- Det var et virvar av følelser, fordi jeg skriver om så mye som er vanskelig, tabubelagt og privat, forklarer han, Hva ville folk tenke? Ville de dømme? Ville han tåle at folk visste så mye om ham? Valget sto mellom å beskytte seg selv
Gå til mediet- Se her a!
Det arkitekturprisede, seks etasjer høye hovedbiblioteket i Oslo er fullt av folk. Et mekka for bokelskere.
- Et så viktig tilbud. I et så fantastisk bygg. Helt gratis!
Abid, som hadde biblioteket på Sandaker i Oslo som et av få faste holdepunkter i oppveksten, vet hva man kan finne mellom to permer. Eventyr og realisme. Tro og drømmer. Gjenkjennelse. Erkjennelse. Håp.
Rulletrappene er lange. Det er ventelistene på Rajas selvbiografi «Min skyld» også. I skrivende stund teller lista så mange som 1373 leselystne. Det er svært sjeldent, ifølge biblioteket. Så er det også en svært uvanlig historie Abid Raja forteller.
Skam og frigjøring
Mannen som mange liker å ha en mening om - stortingspolitikeren fra Venstre, juristen, tidligere kultur- og likestillingsminister Abid Raja - har en sykdom de færreste snakker høyt om. Men så er da også de færreste Abid Raja.
- Jeg ble født uten rumpehull, sier han i intervju etter intervju etter at «Min skyld - en historie om frigjøring» kom ut.
I boka skriver han om sykdommen og de brutale premissene den la for oppveksten hans. Raja ble født med analatresi, en sjelden misdannelse i endetarmen. Han hadde verken endetarmsåpning eller muskler i tarmen, og greide ikke å kontrollere avføringen. Han ble forlatt i fire måneder på sykehuset da han var baby. Hadde 13 operasjoner før fylte tre år. Som barn og ungdom hadde han konstant diaré eller forstoppelse, gikk med bleier og luktet. Sykdommen gjorde at han ble slått hjemme og mobbet ute. Fortalt av faren at det var Abids egen feil, at han brakte skam over familien og aldri kom til å bli noe.
Likevel drømte Abid Raja om at noe bra skulle skje, at han faktisk kunne bli til noe. Han skriver om balansen mellom pakistansk og norsk kultur, om barnevernet, gjengperioden og kampen for kjærligheten. Om frigjøring fra skyld, skam og angst og om oppgjøret med en utdatert og kontrollerende mannsrolle, som han de første årene som gift oppdaget at han slett ikke var frigjort fra.
Krevende og tabubelagt
«Min skyld» ble utgitt i august 2021. Den ble fjorårets mest solgte bok i Norge, rost opp i skyene av anmelderne og kåret til lesernes favoritt hos bransjenettstedet Bok365. Raja fikk Bokhandlerprisen.
- Jeg håpet jo at folk ville lese boka. At jeg ved å være så åpen og ærlig om skylden og skammen jeg selv har båret på, kan bidra til at andre kan kjenne igjen disse følelsene. Så de i sin tur kan åpne opp og lettere bli kvitt skyld og skam som hindrer dem i å leve frie og gode liv. Minoritet eller ikke, funksjonsnedsatt eller ei: Blir du kvitt skylden og skammen, vil du trives mer med den du er i den kroppen du har. Med hvem du er blitt som følge av alt du har vært gjennom i livet.
Valget om åpenhet var ikke enkelt. Skriveprosessen var krevende, sletteknappen nær.
- Det var et virvar av følelser, fordi jeg skriver om så mye som er vanskelig, tabubelagt og privat, forklarer han, Hva ville folk tenke? Ville de dømme? Ville han tåle at folk visste så mye om ham? Valget sto mellom å beskytte seg selv


































































































