- Det koker ned til at mens datamaskinene er blitt en milliard ganger raskere, så har jo rakettene bare blitt - la oss si en faktor to - bedre på alle disse årene.
Månelandsbyen
- Våren 2016 lanserte ESAs nye sjef Johann Dietrich Wörner idéen om en månebase - en månelandsby. Er det noen her på Romsenteret som flammer opp av denne tanken?
- Altså Norge har ikke prioritert månen så langt. Og det gjenspeiler jo at Europa ikke har noen egen evne til å sende opp astronauter. Europa er helt avhengig av hva NASA eller deres russiske motpart Roskosmos - eller Kina - i fremtiden vil.
Hva vil russerne? Les her - Russisk månebase som byggesett i rommet
- Jeg merker at du svarer litt sånn motvillig, for det jeg spurte om var jo ikke egentlig om realismen, men om det er noen lignende entusiasme i Norsk Romsenter som den Wörner viste?
- Hm (Ler) Tausheten taler meget Vi
- Hvorfor er det så vanskelig å si noe om det?
For næring og nytte
Terje Wahl (Foto: Trude Eng)
- Fordi vi har en stortingsmelding som heter Mellom himmel og jord. Norsk romvirksomhet for næring og nytte. Den sier klart og tydelig hva som er Stortingets kjøreordre til Romsenteret.
- Sånn som jeg oppfatter det, er det den matnyttige, jordnære romvirksomheten som har støtten i det norske folket.
- Og Romsenteret er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, ikke Forskningsdepartementet.
Et land av mekkere
- Men la oss si at ute i folkedypet er det en lengsel etter virkelig å være med på de store eventyrene. Vi er jo fortsatt et folk som liker å mekke og finne opp ting?
- Ja, Norge er jo et land av folk som kan mekke, som du sier. I sin tid ble det jo laget radarer i annenhver kjeller.
- Og radioer.
- Ja, radarer og radioer. Og nå har vi vært gjennom en tjueårsperiode hvor veldig mye av den mekkekulturen har vært retta inn mot offshore - av helt naturlige grunner, for det har vært fantastiske inntjeningsmuligheter der.
- Og nå kan man vel forvente at det er masse kreativitet som ser etter nye områder å bruke evnene sine på.
Norsk drivhus på månen
0 La oss nå si at det blir en månebase, da. Eller en Mars-base. Hva kan norske ingeniører bidra med rent konkret? Hvor er vi gode?
- På romstasjonen har vi jo demonstrert dyktighet på to områder. Det ene er planteforskningen, hvor kontrollsenteret ligger i Trondheim. Der kan man tenke seg en linje videre mot drivhus på månen.
forskning.no besøkte kontrollsenteret høsten 2016 og opplevde en mini-krise som astronautene måtte hjelpe til med -!
- Det andre er luftovervåkningssystemet ANITA som SINTEF har utviklet for inneklimaet på romstasjonen. Overvåkning av luftkvaliteten på en månebase ville jo være en videreføring av hva SINTEF allerede kan.
Astronaut Kathleen Rubins arbeider med plantedyrkingsmodulen
