Eg vart ikkje fødd til å bli sjukepleiar. Eg hadde inga erfaring frå helse og omsorgssektoren ved oppstart av utdanninga. Dermed opplevde eg eit realitetssjokk då eg kom i første sjukeheimspraksis. Eg opplevde å få gamle, nakne kroppar altfor tett på. Det var ikkje noko spesielt imponerande over det eg presterte i starten. Eg behøvde tid. Etter kvart utvikla eg meg og fekk dreisen på det. Ikkje berre det praktiske men også det å omgå pasientar på ein naturleg måte. Eg lærde meg det.
Kor viktig er personlege eigenskapar før oppstart på studiet og i kor stor grad er dette noko som utviklast over tid?
Cathrine S. Natterøy
I fleire land vert personlege eigenskapar vurdert før opptak til sjukepleiarstudiet. Dette for å f


































































































