Fagpressenytt

Lesningen var fascinerende fordi den tilbyr søkelys på flere nivåer i denne sosialpolitiske perioden. Boken Livet bak tallene av Karin Gustavsen, har en lignende profesjonell aktivistånd og fungerer som en modernisert manual, en «anti-fattigdomspolitikk og -praksis for dummies», skreddersydd for det sosiopolitiske landskapet i 2020-årene. Boken fremstår som en informasjonsgullgruve for sosialfagsstudenter, og gir en grundig oversikt over offentlige systemer som omslutter arbeidet mot fattigdom.
Gustavsen fokuserer på «barn i fattige familier» og vil «bidra til at vi bekjemper dårlige levekår her og nå på lengre sikt», samt etablerer et fundament for de «overordnende rammer» og «strukturelle betingelser» som er essensielle for å redusere sosial ulikhet. Dessuten streber hun etter å «se hjernekunnskapen og kunnskap om sosiale forhold i menneskers liv i sammenheng og deres gjensidige påvirkning» (s. 13). Denne utforskingen både belyser og utvider dialoger innenfor politikk og praksis mot fattigdom.

LIVET BAK TALLENE er metodisk organisert for å utforske de begrepene som er avgjørende for å forstå levekårene til fattige familier med barn. De innledende kapitlene definerer nøkkelbegrepene: levekår i kapittel 1, fattigdom i kapittel 2 og sosiale ulikheter i kapittel 3. I kapittel 4 introduserer Gustavsen fem familiehistorier, hentet fra sitt arbeid med og forskning på lavinntektsfamilier, for å belyse hvordan levekår, fattigdom og sosial ulikhet manifesterer seg i dagliglivet og fremheve hvilke strategier hun og hennes kolleger brukte for å hjelpe fattige barnefamilier. Kapittel 5 går dypere inn i «levekårstress og hjernen», og ser på effekten av fattigdomsrelatert stress på barns hjerner. Kapittel 6 artikulerer «stressreduserende og hjernehelsefremmende praksis i tjenesten», det vil si hvilke praksiser som kan redusere stress og fremme hjernehelse blant familiemedlemmer. To avsluttende kapitler rammer inn strukturene av ansvar i arbeid mot fattigdom, og deler dem inn i to avgjørende nivåer: det kommunale (kapittel 7) og det nasjonale (kapittel 8).

DE TRE INNLEDENDE kapitlene er fulle av verdifull informasjon og innsiktsfulle sammenhenger. Disse kapitlene er tilgjengelige og anvendelige både for studenter på bachelor- og masternivå og for allmenheten. Kapittel 1 belyser godt samspillet mellom sosialhjelp og boligstøtte, og hvordan de gjensidig påvirker hverandre. Undersøkelsen av sammenhengen mellom ulike typer tjenester og støtte er nyttig, både for de av oss som er engasjert i policystudier men mangler dyp juridisk ekspertise, og for studenter i sosialt arbeid, barnevern og sosialpolitikk. Fremstillingen gir en klar linse for å forstå krysningspunktene mellom norsk lov og tilrettelegging eller hindring av tjenester. Kapittel 2 skiller seg spesielt ut. Det presenterer godt en diskusjon om hvordan evalueringsindikatorer endrer oppfatningen av fattig