AddToAny

Individuell pensjonskonto - bra eller hva?

Individuell pensjonskonto - bra eller hva?
3/2016 s. (20-21) Redaksjonelt vurdert Norsk Industri og Fellesforbundet har fått regjeringen med på å utrede individuelle pensjonskontoer. Men hva er nå dette og hvorfor er det så ønskelig?
I lønnsforhandlingene mellom Norsk Industri og Fellesforbundet denne våren har organisasjonene fått regjeringen med på å utrede individuelle pensjonskontoer. LO hadde i forkant av forhandlingene en intern diskusjon om hvorvidt denne løsningen var noe å satse på i det hele tatt. Store deler av LO ønsket å konsentrere seg om å få mer pensjon for personer i lave stillingsandeler, med korte arbeidsforhold og for unge mennesker. Samtidig ønsker de at pensjon skal opptjenes fra første krone. NHO og Norsk Industri ønsker ikke de samme endringene.

Partene skrev blant annet følgende i brev av 3.4.2016 til statsministeren:

Med grunnlag i utredningen og etter drøftelser mellom organisasjonene foreslår Fellesforbundet og Norsk Industri at arbeidstaker oppretter en personlig pensjonskonto og gis rett til å velge leverandør. Formålet er bl.a. å bedre ivareta pensjonsopptjening ved jobbskifte. Arbeidsgiver, basert på bedriftens besluttede innskuddsnivå, betaler inn til arbeidstakers individuelle pensjonskonto. I tillegg foreslår vi at arbeidstaker på individuell basis kan velge å spare resterende differanse mellom makssatser og arbeidsgivers innskuddsnivå. Partene ser ulikt på andre elementer, som de likevel er enige om at bør omfattes av et utredningsarbeid.

Denne artikkelen er ment å gi en svært overordnet oversikt over temaet individuelle pensjonskontoer, basert på at det er snakk om pensjonskontoer knyttet til innskuddspensjonsordninger.

Allerede utførte utredninger

Det er allerede laget flere rapporter om individuelle pensjonskontoer. Deloitte har laget en rapport for Fellesforbundet og Norsk Industri, mens Gabler har laget en egen rapport for Fellesforbundet. Samtidig har Actecan laget en rapport for Parat. Rapportene har en del fellestrekk, men de har litt forskjellig angrepsvinkel og diskuterer litt forskjellige forhold knyttet til individuelle pensjonskontoer. Det har også vært en del avisinnlegg knyttet til individuelle pensjonskontoer i den senere tiden.

Alle rapportene legger vekt på at en egen pensjonskonto for innskuddspensjon vil kunne gjøre det lettere for den enkelte å ivareta sin pensjon ved jobbskifte. Det nevnes også at dersom det som følge av innføringen av pensjonskonto ble enklere og billigere å forvalte pensjonsrettigheter fra tidligere arbeidsforhold med innskuddspensjon, vil det også være lettere å argumentere for å gi pensjon ved lave og korte ansettelsesforhold.

En egen pensjonskonto vil kunne fungere slik at den enkelte oppgir sin pensjonskonto på samme måte som sin lønnskonto til arbeidsgiver. Pensjonsmidlene skal deretter gå til denne kontoen, og ikke til en felles pensjonsordning for alle ansatte hos arbeidsgiveren. På denne måten kan den ansatte ha samme pensjonskonto gjennom livet, uavhengig av arbeidsgiver.

Pensjonsordningen hos arbeidsgiver fastsettes imidlertid som før. Det vil blant annet si at alle ansatte skal ha samme innskudd.

Beregning og håndtering av kostnader

Et springende punkt i utredningene er hvordan kostnader (herunder forvaltningskostnader) skal håndteres. Utgangspunktet for utredningene til Deloitte og Gabler var at arbeidsgiver ikke skulle få økte kostnader ved en omlegging.

I alle rapportene er det forutsatt at arbeidsgiver betaler inn kostnadene til pensjonskontoen, og at pensjonsleverandøren belaster kontoen til den enkelte for kostnader. Ellers er det en del sprik i rapportene knyttet til hvordan kostnadene bør beregnes og belastes.

I dag håndteres kostnadsbelastningen for pensjon for arbeidstakere som har sluttet forskjellig i innskuddspensjonsordninger og i hybridpensjonene og ytelsesordninger. En gjennomgang og sammenligning av håndtering av kostnader i de forskjellige pensjonslovene bør være en del av den avtalte utredningen regjeringen nå skal gjennomføre.

Dyrt å forvalte pensjonskapitalbevis

Når en person slutter hos en arbeidsgiver, blir det (i de fleste tilfeller) utstedt et pensjonskapitalbevis. Det utstedes cirka 140000 pensjonskapitalbevis årlig, og det finnes allerede over 1 million pensjonskapitalbevis.

Pensjonskapitalbevisene forvaltes av pensjonsinnretninger. Forvaltningskostnadene for pensjonskapitalbevis varierer fra cirka 0,4prosent av kapitalen til 2,5prosent av kapitalen årlig. Forskjeller i forvaltningskostnader kan dermed gi store forskjeller i pensjonskapitalen ved 67 år og dermed store forskjeller i årlig pensjon.

Det er tillatt å slå sammen pensjonskapitalbevis. Men det er ganske tydelig at privatpersoner ikke har mye markedsmakt til å få ned forvaltningskostnadene når det er så stor variasjon i dem som i dag.

Skal forvaltningskostnadene ned, må antagelig enten bedriftene forhandle på vegne av ansatte (det er bedrifter som gjør dette i dag) og/eller for eksempel fagforeninger eller andre organisasjoner forhandle om gunstige betingelser for sine medlemmer.

Endrete rutiner for bedriftene, de ansatte og pensjonsleverandørene

Å innføre individuelle pensjonskontoer høres kanskje ikke ut som noe hokuspokus, men det vil kreve en god del endrete rutiner både for bedriften, de ansatte og pensjonsleverandørene, eventuelt også for fagforeninger eller andre organisasjoner som skal forhandle om kostnader på pensjonskapitalbevis.

Kan sikre uføre- og etterlattepensjoner gjennom livet

Én fordel som kan være mulig å oppnå ved å opprette individuelle pensjonskontoer, er at den enkelte kan sikre seg kontinuitet i uføre- og etterlattepensjon. Ikke alle bedrifter har uførepensjon, og ved hvert jobbskifte har pensjonsleverandørene i dag en karensregel som gjør at du ikke får utbetalt pensjon dersom uførheten du eventuelt får innen to år etter ansettelse, skyldes årsaker eller sykdom som forelå ved ansettelse.

En egen pensjonskonto som også omfatter uføre- og etterlattepensjoner, kan gi mulighet til å opprettholde disse pensjonsdekningene dersom den enkelte i perioder er ansatt i bedrifter uten slike dekninger, eller der disse dekningene er dårligere enn hos tidligere arbeidsgiver.

Forfattere: Sissel Rødevand, Fredrik Haugen

Gå til mediet

Flere saker fra Magma

Vi har alle vært der. August og studiestart. Spenningen, usikkerheten, bekymringen og gjensynsgleden.
Magma 22.09.2020
Skal du til topps i jobben, kreves det lidenskap, motivasjon og et positivt tankesett. Det viser fersk forskning fra NTNU.
Magma 22.09.2020
Sammendrag Denne artikkelen studerer et globalt økonomisk nettverk bestående av multinasjonale selskaper og på hvilken måte nettverket nedfelles i nordområdene.
Magma 22.09.2020
Prioriterte innsatsområder: • internasjonalt samarbeid • næringsutvikling • kunnskap • infrastruktur • miljøvern, sikkerhet og beredskap Miljøvern, sikkerhet og beredskap
Magma 22.09.2020
Ane Mengshoel liker best å dykke når hun er omgitt av tak og vegger. Naturopplevelsene både under vann og på land er helt unike, sier en av Norges ivrigste grottedykkere.
Magma 22.09.2020

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt