Slik er forslaget fra Lysbakken og Moxnes formulert:
Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for opptrapping av offentlig og ideelt eierskap og drift, for å sikre at barnehagene drives av offentlige eller ideelle aktører.
Stortinget ber regjeringen innføre meldeplikt og forkjøpsrett for kommunen ved salg av barnehager, og fremme eventuelle nødvendige lovendringer for å innføre slik rett og plikt.
Stortinget ber regjeringen innføre, eller fremme nødvendige forslag for å innføre, et krav om at når en barnehage selges så må ny eier søke om tilskudd på nytt.
Ni ganger fire minutter
Ni deltakere fikk torsdag fire minutter hver til å fremme sitt syn på saken. Kortversjonen er:
NHO og underorganisasjonen Abelia mener at konkurranse mellom kommunale og ulike private aktører øker sjansen for å finne bedre løsninger gjennom innovasjon.
KS mener at lokaldemokratiet skal styre hvilke barnehager vi skal satse på og sier ja til både forkjøpsrett og krav om ny søknad om tilskudd.
Fagforbundet mener at dagens ordninger gir private barnehager tilskudd til å dekke kostnader de ikke har og gir derfor kommersielle selskaper muligheter til urimelig fortjeneste.
Stiftelsen Kanvas vil ha en plan for opptrapping av offentlig og ideelt eierskap, men frykter at de andre forslagene vil kunne føre til en rekommunalisering av sektoren.
De foreldreeide Liøya barnehage og Smedhusåsen barnehage støtter forslaget og uttrykker bekymring for at deres type barnehager vil forsvinne i løpet av kort tid dersom ikke lov- og rammeverket endres.
PBL sier nei til forslaget fra Lysbakken og Moxnes - og hevder sektoren bør reguleres ut fra kvalitetsstandarder og ikke hva slags eierform barnehagene har.
Utdanningsforbundet er opptatt av at det ikke er noen systematisk kvalitetsforskjell på barnehager som har med eierskap å gjøre, men mener at kommunene både skal kunne stille klare krav til de private barnehagene - og skal kunne kreve forkjøpsrett og ny søknad om tilskudd ved salg av barnehager.
Trygge Barnehager AS (FUS) sier nei til forslagene fra Lysbakken og Moxnes - og hevder at større aktører i sektoren har økt kvaliteten og mangfoldet i barnehagenes pedagogiske innhold.
Her er noe av det som ble sagt av deltakerne under høringen:
Per Øyvind Langeland, NHO:
- Vi er ikke i tvil om at intensjonene bak forslagene er gode. At vi har en barnehagesektor som best tar vare på barna våre, er en felles målsetting. Samtidig opplever vi at forslagene som fremmes tar sikte på å begrense rommet for private aktører i barnehagesektoren.
Ved å slippe til ulike aktører i produksjonen av offentlig finansierte tjenester, får vi et mangfold som øker sannsynligheten for å finne de gode løsningene.
Per Øyvind Langeland, NHO
- Norges blandingsøkonomiske modell har vært viktig for det gode velferdssamfunnet vi har. Det er en modell som har utviklet seg over lang tid, og der det grunnleggende er samspillet mellom offentlig og privat sektor. Vi tror på det samspillet og at en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom offentlig og privat sektor er suksessformelen også for utviklingen av morgendagens barnehagesektor. Ved å slippe til ulike aktører i produksjonen av offentlig finansierte tjenester, får vi et mangfold som øker sannsynligheten for å finne de gode løsningene. Konkurranse stimulerer til innovasjon, kvalitetsforbedringer og bedre ressursutnyttelse. Bedriftene bidrar med gode løsninger, utfordrer - og blir utfordret av offentlig sektor i et samspill som vi mener gjør alle bedre.
- Vi deler vurderingen om at tiden som har gått gjør det hensiktsmessig å se på rammene som ble lagt for sektoren for 15 år siden og om de samme rammene skal ligge til grunn for framtiden. Derfor stiller vi oss bak kunnskapsminister Jan Tore Sanners initiativ om en helhetlig gjennomgang av regelverket for private barnehager.
- Om forslagene blir vedtatt samtidig som det pågår en helhetlig gjennomgang, er det uheldig. Så vi vil avvente og peke på den gjennomgangen.
Erling Lien Barlindhaug, KS:
- For KS handler ikke forslagene om private versus kommunale barnehager. Den private delen av sektoren er en viktig del av en helhetlig og mangfoldig oppvekst. Men er det lokalpolitiske prioriteringer og planer som skal sikre mangfoldet i b
